Viser 1 svar.
Jeg har ingen forutsetning for å vurdere oversetterens arbeid (jeg kan ikke tyrkisk), men det virker jo som om han har gjort en glimrende jobb, da jeg frydet meg over hvert eneste avsnitt i boka.
Dette er en av Pamuks tidligste bøker og første gang han eksperimenterer med å la flere stemmer bli hørt i samme fortelling. Dette tar jo helt av i Mitt navn er karmosin, der ordet gis til både levende og døde, til gjenstander og farger, men i Det tause huset er det heldigvis (stort sett) bare levende mennesker som snakker.
Det tause huset er ikke bare en lærerik introduksjon til et Tyrkia i omveltning på 80-tallet, med åpne og voldelige konflikter mellom ytterliggående politiske retninger, med nye tanker fra vesten i kollisjon med et ortodokst religiøst menneskesyn og med ungdom i fri flyt mellom drømmer om vestlig velstand og manglende holdepunkt i en usikker tyrkisk framtid. Det tause huset er også en fortelling om menneskers evne til å takle livet og samlivet med hverandre. Det er et nesten Ibsensk drama som utvikler seg gjennom seks forskjellige jeg-personer som sammen gradvis avslører fortiden.
Pamuks språk er ordrikt og stilsikkert. For meg ble dette en leseropplevelse helt på høyde med Snø. Anbefales!
(Boka finnes også som lydbok med Øystein Røgers dramatiske stemme.)