Jeg har hatt stor glede av denne tråden, når jeg nå er tilbake fra utlendigheten. Siden boka fantes i bokhylla mi, er det overveiende sannsynlig at jeg må ha lest den før, men alder og visdom (?) kan neppe ha vært optimal den gangen (min utgave er fra Bokklubben 1969 og må ha vært lest omtrent da den kom ut).
Språket er en sann fornøyelse. Jeg har forståelse for at noen synes det er utilgjengelig, men som barnefødt nordlending med slekt i Namdalen har jeg kost meg glugg ihjel med Olav Duuns muntlige, personlige og fremdeles levende nynorsk! Frigjort fra rettskrivingsnorm og skolegrammatikk. En del av ordforrådet må man gjette seg til, men erfarne lesere er ofte ganske gode på sånt.
I likhet med mange andre har jeg også spekulert en del på selve tittelen: Hvem er "Medmenneske"? Jeg velger min egen tolkning. "Medmenneske" er ubestemt flertall og omfatter alle vi blir kjent med i romanen: Den gode (men naive?) Ragnhild, den utspekulerte Didrik, den tafatte Håkon, stakkaren Paul, den bitre Lea, Karl Albert, Kvitugla, Tale og de andre, som alle har relasjoner til hverandre og påvirker hverandres tanker og gjerninger. Og stundom går det altså på livet løs.
Karakteristikken "inkarnert ondskap" velger jeg å overse. Det finnes alltid formildende omstendigheter, selv om de ikke alltid er synlige.
Jeg har resten av trilogien i hylla og skal straks fortsette å følge Ragnhild!
Viser 1 svar.
Så bra!
Jeg er langt på vei i "Ragnhild" og vil som deg fullføre trilogien. Gled deg!
Så fikk jeg hele Juvikfolket i bursdagsgave; det blir min ferielektyre om ikke så lenge.
For mange år siden leste jeg "Menneskene og maktene" og skjønner ikke hvorfor jeg ikke har fulgt opp Duun. Noterer meg herved en ny favoritt-forfatter.