Jeg oppfatter heller ikke Didrik som direkte ond, men han er ganske beregnende og utspekulert. Det er noe uvanlig at en far bevisst stikker kjepper i hjulene for sin egen sønn og arving (odelsgutten) som etter tradisjonen overtar ens livsverk - her gården. Forklaringen kan muligens være at han føler seg til de grader tilsidesatt nå når han bor på kår og ikke driver verket selv.
Men forholdet til datteren Lea som også er i en kritisk livssituasjon, viser jo tydelig manglende sympati og kjærlighet til egen familie. Ser ikke ut til at han er så veldig interessert i å hjelpe henne heller. Ingen god far i hvert fall.
Håkon er vanskelig å forstå. Han er så opptatt av å gjøre det som er rett, at han indirekte ofrer sin egen familie. Men selvsagt er det forståelig at det blir et stort dilemma for ham at hans kone har drept faren, men han virker ikke særlig villig eller opptatt av å forstå hva som har skjedd. Han går fort i lås og fordømmer det fra først øyeblikk - virker ikke som om han prøver å forstå eller snakke med sin kone om hvorfor, hva som framprovoserte Ragnhilds handling. Her var Tale mer forstående. Ikke at det er etisk rett å tie handlingen, men hun ville i hvert fall beskytte Ragnhild, ikke sende henne direkte i tukthuset.
