Tja, sikkert flere grunner til det, jeg mener, vi går jo på jobb, står opp hver morgen, eller vasker kjøkkengulvet lenge etter at energien strengt tatt har tatt slutt etc etc
Men en annen mulighet ligger i en nærmest ubevisst intuisjon som man tilegner seg: etter som man leser flere og flere bøker opparbeider man seg en intuitiv følelse for bøker som er "bra", og disse leses. Disse bøkene kan være gode eller dårlige, gjerne vudert på en skala samsvarende med en ternings øyne. Felles for alle disse bøkene er at de er innenfor det man finner akseptabelt hva "kvalitet" angår. Alle andre bøker, som man intuitivt ikke gidder å lese, og som man ville finne virkelig "dårlig" blir dermed aldri vurdert, simpelthen fordi de aldri leses!
Bare tenkt deg å finne den, i dine øyne, dårligste, kjedeligste og mest uinteressante boken du i din villeste fantasi kunne forestille deg, og gå til det skritt og faktisk lese den (!). Hva da? En terning ville ikke strekke til, sannsynligvis ville du følt trang til et uendelig polyeder...
Viser 1 svar.
Hehe, på alle måtar gode forklaringar, Sangvin! (Og ei forklaring til meg sjølv kvifor eg skjeldan vaskar kjøkengolvet og tykkjer livet er for kort til å lese ut bøker som ikkje fengar meg.)