Bokelskere.no

Jeg er godt i gang med lesingen av "Medmenneske". Der er noe eget med disse gamle klassikerne. Vakkert språk er det, og han Olav Duun får sagt en del om medmenneskelige relasjoner, eller snarere mangel på dette (knuter på tråden), vi er jo inne i realismen her.
Et interessant fenomen her i boken er at der er en stor avstand mellom det karakterene sier til hverandre, og det de tenker. Vi får vite mye om Didriks og Raghhild sitt indre liv, men det er jo ikke akkurat siik at de kommuniserer så godt med hverandre disse hovedpersonene i boken,
og det de sier kan jo lett misforstås. Det må være vondt å gå slik å ikke snakke, men likevel være full av tanker og forventninger.

og lese videre - det måtte jeg bruke kvelden til.
Kunne ikke legge boken fra meg. Måtte bare lese ferdig :)