Bokelskere.no

Ja, du kan så seie! Noko anna eg ikkje skjønar er kvifor enkelte fullfører bok etter bok som dei gir treningkast ein eller to.

Som deg, avsluttar eg raskt bøker som ikkje fenger. Unntaka kjem når vi har bestemt oss for ei bok i lesesirkelen. Den skal vi diskutere neste gong alle saman, og av respekt for dei andre, pressar eg meg gjennom bøker som eg aldri ville ha vald sjølv, eller bøker som virka interessante ved første augnekast, men som viste seg å ikkje vere det. Diskusjonane våre er jo også meir interessante når alle har lese heile boka. Vi har hatt lesesirkel i fem og eit halvt år no, og les omlag seks bøker i året. Av dei har eg bare avbrote ei, nemleg Ian McEwans Om forlatelse. Ein toar og nokre trearar har det blitt med åra. Men vi har blitt samde om at det må vere lov å avbryte om ei bok er for uuthaldeleg. Det skal jo vere gildt å vere med i lesesirkelen, ikkje eit ork.

Jeg vurderer aldri en bok før jeg har lest slutten. Jeg synes slutten er noe av det viktigste med en bok.

Jeg fullfører en bok jeg synes er dårlig hvis den ikke er tykk (rundt 200 sider går jo fort å lese), bare for å ha lest den. Men jeg leser aldri bøker på hundrevis av sider hvis jeg ikke liker den, det er bare bortkastet tid.

Tja, sikkert flere grunner til det, jeg mener, vi går jo på jobb, står opp hver morgen, eller vasker kjøkkengulvet lenge etter at energien strengt tatt har tatt slutt etc etc

Men en annen mulighet ligger i en nærmest ubevisst intuisjon som man tilegner seg: etter som man leser flere og flere bøker opparbeider man seg en intuitiv følelse for bøker som er "bra", og disse leses. Disse bøkene kan være gode eller dårlige, gjerne vudert på en skala samsvarende med en ternings øyne. Felles for alle disse bøkene er at de er innenfor det man finner akseptabelt hva "kvalitet" angår. Alle andre bøker, som man intuitivt ikke gidder å lese, og som man ville finne virkelig "dårlig" blir dermed aldri vurdert, simpelthen fordi de aldri leses!

Bare tenkt deg å finne den, i dine øyne, dårligste, kjedeligste og mest uinteressante boken du i din villeste fantasi kunne forestille deg, og gå til det skritt og faktisk lese den (!). Hva da? En terning ville ikke strekke til, sannsynligvis ville du følt trang til et uendelig polyeder...

Hehe, på alle måtar gode forklaringar, Sangvin! (Og ei forklaring til meg sjølv kvifor eg skjeldan vaskar kjøkengolvet og tykkjer livet er for kort til å lese ut bøker som ikkje fengar meg.)