Bokelskere.no

Jeg liker å se hva andre har av favorittbøker, og hvis de er i samsvar med hva jeg synes klikker jeg meg inn på avbrutte bøker. Er det samsvar her og velger jeg som oftest å følge den bokelskeren. Men det er noe som gjør meg forundret. Hos enkelte bokelskere er det gitt terningkast til avbrutte bøker, av og til høye terningkast. Jeg skjønner ikke den. Hvis jeg avbryter en bok har jeg ikke lest den ferdig, og da jeg ikke lest ferdig boka gir jeg den heller ikke noen terningkast. Noen som kan gi en forklaring? Hvorfor gi en høy karakter til en bok du avbrutt?

Jeg kommer relativt ofte i den situasjon at jeg av en eller annen grunn avbryter en bok av tilfeldige grunner som ikke har noe å gjøre med kvaltiteten – kanskje jeg er så opptatt en periode at jeg ikke har tid til å lese, og så starter på en annen bok, eller kommer hjem fra en reise med en halvferdig bok som jeg aldri for tatt ut av ryggsekken. Jeg er ganske glemsk. Også er det bøker jeg må levere tilbake til biblioteket, selvfølgelig. Så kanskje terningkastet er en påminner til dem selv om å somle seg til å få lest boka ferdig.

Bare for å komme med en helt annen vinkling enn det som er gitt hittil her; det kan f.ek.s skyldes at man har lånt boken en plass, og måtte avbryte den fordi den av en eller annen grunn måtte leveres tilbake^^

Vel, jeg har gitt terningkast til avbrutte bøker, men da ikke høyere enn 1 og 2. For mange avbrutte bøker leser jeg ganske langt i, så jeg får en ganske god mening om boka og hva jeg synes om den, som derfor gjør at jeg også gir den terningkast. Men aldri noen høye, så den forstår ikke jeg heller. Eller, jeg ser jeg har gitt 3 til noen av bøkene. Men det er fordi jeg synes historien i praksis var interessang, men at boka hadde for liten driv eller var for tung å lese så jeg ikke orket å lese den ferdig.

Egentlig er jo hele terningkast-greia helt absurd, for et terningkast i praksis er jo helt tilfeldig, mens når vi gir terningkast til bøker eller filmer ligger det en begrunnelse bak tallet på terningen. Å rangere en bok med 1-6 stjerner for eksempel ville jo vært mye mer logisk. Det sier jeg ikke for å kritisere altså, jeg bare stusser meg litt over det.

Jeg er enig i at det er litt merkelig at folk gir terningkast til bøker de ikke leser ferdig. På en annen side er det en måte å påvirke statistikken på. Gjennomsnittsterningkastet blir jo på en måte mer riktig hvis de som hatet boka og ikke orket å lese den ferdig også får være med å påvirke resultatet. Hvis de som fullførte boka syntes den var okei eller veldig bra, mens de ti som avbrøt boka helst ville kaste den på nærmeste bål, vil ikke et gjennomsnittsterningkast på 4 eller 5 være reelt. Og hvis man presser seg selv til å lese en bok man virkelig ikke liker etter å ha lest femti til hundre sider, skifter man nok ikke mening når man er ferdig. Så jeg kan egentlig skjønne at folk gjør det. Men jeg gjør det ikke selv.

Jeg synes at innlegget ditt er bra, men følgende påstand fikk meg til å stusse litt:

Og hvis man presser seg selv til å lese en bok man virkelig ikke liker etter å ha lest femti til hundre sider, skifter man nok ikke mening når man er ferdig.

Dette stemmer vel ikke helt? Mange bøker har gjerne en treg start, noe jeg selv har erfart, men det hender ofte at handlingen utvikler seg etter hvert, og en sitter med et helt annet inntrykk etter å ha lest hele boken enn etter å ha kommet seg gjennom femti til ett hundre sider. Et godt eksempel er Isabel Allendes «Åndenes hus», en roman som ikke falt helt i smak hos meg til å begynne med, men etter å ha lest hele historien, må jeg innrømme at jeg var begeistret.

Personlig så synes jeg at det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om et bind på fem, seks hundre sider etter å ha lest omtrent femti sider, ettersom begynnelsen ofte ikke er representativ for boken som helhet.

Jeg er enig, Nikola. Jeg har opplevd akkurat det samme med flere bøker. Hadde jeg gitt opp etter 50-100 sider, hadde jeg gått glipp av noe stort ettersom de utviklet seg til å bli en flott historie og å underholde meg godt til tross for en treg start. Derfor gir jeg nesten aldri opp bøker, jeg liker å gi dem sjanser og lese dem ferdig.

Det har ofte vært sånn for min del i alle fall, at hvis boka ikke fenger meg i begynnelsen så gjør den ikke det når jeg er ferdig heller. Men det var litt feil av meg å skrive det likevel siden det sikkert ikke er sånn for alle bøker. Bare lat som jeg ikke skrev den setningen. :p

Jeg har fullført noen få bøker jeg fint kunne gitt terningkast en eller to. De gangene jeg har holdt ut, har det vært fordi jeg ville vite hvordan boken ender. For eksempel om historien faktisk er så forutsigbar som jeg trodde, eller fordi språket er så dårlig at det grenser til ren, skjær komedie. Vanligvis har jeg vett til å legge boken fra meg. Heldigvis.

Ja, du kan så seie! Noko anna eg ikkje skjønar er kvifor enkelte fullfører bok etter bok som dei gir treningkast ein eller to.

Som deg, avsluttar eg raskt bøker som ikkje fenger. Unntaka kjem når vi har bestemt oss for ei bok i lesesirkelen. Den skal vi diskutere neste gong alle saman, og av respekt for dei andre, pressar eg meg gjennom bøker som eg aldri ville ha vald sjølv, eller bøker som virka interessante ved første augnekast, men som viste seg å ikkje vere det. Diskusjonane våre er jo også meir interessante når alle har lese heile boka. Vi har hatt lesesirkel i fem og eit halvt år no, og les omlag seks bøker i året. Av dei har eg bare avbrote ei, nemleg Ian McEwans Om forlatelse. Ein toar og nokre trearar har det blitt med åra. Men vi har blitt samde om at det må vere lov å avbryte om ei bok er for uuthaldeleg. Det skal jo vere gildt å vere med i lesesirkelen, ikkje eit ork.

Jeg vurderer aldri en bok før jeg har lest slutten. Jeg synes slutten er noe av det viktigste med en bok.

Jeg fullfører en bok jeg synes er dårlig hvis den ikke er tykk (rundt 200 sider går jo fort å lese), bare for å ha lest den. Men jeg leser aldri bøker på hundrevis av sider hvis jeg ikke liker den, det er bare bortkastet tid.

Tja, sikkert flere grunner til det, jeg mener, vi går jo på jobb, står opp hver morgen, eller vasker kjøkkengulvet lenge etter at energien strengt tatt har tatt slutt etc etc

Men en annen mulighet ligger i en nærmest ubevisst intuisjon som man tilegner seg: etter som man leser flere og flere bøker opparbeider man seg en intuitiv følelse for bøker som er "bra", og disse leses. Disse bøkene kan være gode eller dårlige, gjerne vudert på en skala samsvarende med en ternings øyne. Felles for alle disse bøkene er at de er innenfor det man finner akseptabelt hva "kvalitet" angår. Alle andre bøker, som man intuitivt ikke gidder å lese, og som man ville finne virkelig "dårlig" blir dermed aldri vurdert, simpelthen fordi de aldri leses!

Bare tenkt deg å finne den, i dine øyne, dårligste, kjedeligste og mest uinteressante boken du i din villeste fantasi kunne forestille deg, og gå til det skritt og faktisk lese den (!). Hva da? En terning ville ikke strekke til, sannsynligvis ville du følt trang til et uendelig polyeder...

Hehe, på alle måtar gode forklaringar, Sangvin! (Og ei forklaring til meg sjølv kvifor eg skjeldan vaskar kjøkengolvet og tykkjer livet er for kort til å lese ut bøker som ikkje fengar meg.)