Bokelskere.no

Ja...blir kanskje en litt drøy debut dette, men det har sin rot i en halvfuktig natt på Både & i Kristiansand. Jeg satt for meg selv og drakk min pils stille og urolig. Så kom det inn en liten gruppe med unge damer, og jeg fant motivasjon til å menge meg med dem. Ikke ofte jeg gjør slik, men det aner meg at mine instinkter er helt på høyde, min alder til tross. Jeg setter meg ned i ytterkant av selskapet, og spør den nærmeste skjønnheten, "Hva har du lyst til å snakke om". Hun var ganske diffus, men jeg skjønte ganske raskt at dette ikke var en middelmådighet, så jeg presset videre...litt. Uansett, det endte med at vi snakket om hva vi hadde gjort i livet, som var fint, og hun forteller om sin hovedoppgave om Garborg sin roman "Fred". (Jeg fortalte litt om hva jeg hadde gjort som bokhandler)

Jeg ble veldig begeista. Jeg har jo alltid visst at Garborg er min mann! Selv om jeg ikke har lest ham. Nå har jeg begynt på "Fred", og de to første kapitlene gir meg nesten en følelse av at han beskriver noe jeg opplevde på Tveit på 70-tallet. Jeg skal lese hele romanen, ett kapittel per dag, dvs. omtrent en måned med "Fred". Gleder meg som en mann!

Dette var da et heftig første innlegg fra en fyr dere ikke kjenner. Men om noen orker å svare på spørsmålet på toppen her, så kan det hende at jeg blir en bra bidragsyter på Bokelskere.no. Om dere ikke kjenner til Rhineheart, så prøv, han er mye flottere enn de fleste såkalt nytenkende forfattere om dagen. Han debuterte tidlig på 70-tallet, han tar opp et tema som er tidløst, og som ikke minst passer veldig godt i den høytiden vi har foran oss. Forventningens tyranni. Ja, jeg har hørt tyranni-begrepet bli brukt før, i dårlige sammenhenger. Jula er ikke nødvendigvis drevet av gode forventninger, og noen ganger føler jeg at i jula hører virkelig begrepet hjemme. Ja, jeg feirer ikke jul lenger. Kanskje fordi jeg er tyrannisert av samfunnet, eller fordi jeg er en fri fugl, eller fordi jeg kjente Garborgs budskap før jeg leste hans vakre ord. Hvem vet.

Uansett, i går kveld hadde jeg en stor opplevelse, ved at jeg fikk en oppvåkning, en vekker av en kvinne som er 33 år yngre enn meg, og tilsynelatende opplevde meg, og behandlet meg som en likeverdig. Hun understrekte det hele ved å fortelle at hun aldri hadde forventet en intellektuell samtale på et slikt sted, hvorpå jeg med fryd kunne belære henne om at, jo det er her det skjer...med riktige folk.

Så nå skal jeg til på kapittel tre av Garborgs "Fred"...i originalversjon.

Gleder meg til å bli en del av dette selskapet. Om folk her er åpne(rause og friske), så kan det hende jeg vil fortelle om de bøkene jeg til enhver tid leser. Akkurat nå er det "M.H.Olsen:Tilfeldig utvalg", den er forøvrig tilfeldig valgt...ummm...ja! Jeg kan kanskje fortelle mer om det siden, ikke minst hvordan den ble valgt. Der er en metodikk. ;-)

Igjen, kan boken "Terningmannen" ha en verdi i dagens angstfylte samfunn?