Bokelskere.no

Hei! Leste nylig Så mye hadde jeg av T. Marstein og Voksne mennesker av M. Aubert rett etter hverandre, som jo begge har ganske selvsentrerte hovedpersoner (på godt og vondt). Synes i grunn det er mer interessant og utfordrende enn når det legges opp til at man automatisk skal like og sympatisere med hovedpersonen. Har dere noen gode eksempler på andre bra bøker der hovedpersonen framstår slik?