Bokelskere.no

Haha, ja, det kan jeg tenke meg. Solstads karakterer virker ikke som de mest sjarmerende eller alltid mest reflekterte. Et eksempel i denne boka er jo Rukla som dveler så mye over at konas skjønnhet er borte, han er ikke så tiltrukket av henne lenger, uten at det ser ut til å falle ham inn at HAN også kan ha "forfalt" noe i løpet av et langt ekteskap. Eller for den saks skyld at han blir sint for at hun ikke tenker på hva det betyr for HAM å ha en kone som ikke lenger er vakker, han provoseres over at det for henne virker å være befriende. Men det er jo så menneskelig også, det er sånne tanker som alle har, men kanskje ikke alltid vil vedkjenne seg.

Enig meg deg. Stakkars Rukla som etter flere tiår plutselig har fått en middelaldrende kone. ;-)
Kanskje fordi det er så menneskelig og gjenkjennelig, så er det litt deilig å lese de smålige og usympatiske tankene hans. Kjenne provokasjonen vokse. Litt sånn godt-vondt, hehe.