Det er vel kanskje siste romanen om Bjørn Hansen da, men jeg håper på flere jeg. Denne var topp - en flott avslutning. Vanskelig å bli klok på denne mannen. Men han er nok mye lik forfatteren selv. Mer om denne i Reading Randi
Viser 3 svar.
Nå har eg lese mange godord om boka "Roman 2019", av Dag Solstad, men undrar meg over at få/ingen her på Bokelskere, nemner forma. Her har me ei bok nærast utan avsnitt, som kombinert med dei lange setningane og dei rette margane, gir ein tekst som er vanskeleg tilgjengeleg.
Kommafeila har me lese mykje om i media, så det seier eg ikkje meir om, men boka inneheld óg fleire andre grammatiske feil (bl.a ikkje konsekvent i bøying av verb).
Er dette utan betydning for leseopplevinga? Tør me ikkje kritisere Solstad? Eg personleg får øydelagt lesegleda av nettopp forma på boka.
Ja, du fokuserer egentlig på noe viktig - som merkelig nok ble uviktig for meg. Rart, faktisk - for jeg er vanligvis pirkete på slikt - men nå har jeg lest mye av Solstad, og bemerket dette i tidligere omtaler - stilen hans har blitt et "varemerke" for meg, tror nesten den er bevisst jeg. Og det overskygger ikke tema, eller "budskapet" når jeg leser han - men hvis noen mister opplevelsen eller lesegleden ved dette, så er det jo litt synd - har man først begynt å henge seg opp i dette, så er man kanskje "fanget". (Se også Jon Fosse, en annen forfatter jeg setter høyt - mange reager på hans lange setninger/perioder uten skilletegn osv - men også han bruker jo dette bevisst)
At stilen er bevisst, det trur eg, ingen andre ville funne på å skrive på den måten, stikk imot alle skrivereglar;)
Sist sett
