Jeg må komme med en innrømmelse: jeg har aldri lest en Solstad-roman. Det er nok mange grunner til dette. Jeg har slukt enorme mengder fantasy- og scifi-litteratur, og i senere år lest stadig mer på engelsk, i stor grad kjøpt via Amazon osv. Nå har jeg funnet tilbake til (mitt livs kjærlighet) biblioteket og den norske litterære skatten, og har et mål om å lese flere norske bøker i kommende år.
Kulturjournalister og andre kulturfolk jeg kjenner mumler om at i ÅR må være året Solstad får Nobelprisen i litteratur, at det begynner å haste. Jeg vet ikke om det er noen realisme i det, det eneste jeg vet er at jeg har et stort hull i min litterære kanon. Alle bokinteresserte nordmenn bør vel strengt tatt lese Solstad. Jeg vet han skriver lange, kronglete setninger og at han er en eksentrisk mann. Noen omtaler ham som et geni, andre som overvurdert og "vanskelig". Jeg vil gjøre meg opp min egen mening.
Så: nå er jeg klar. Jeg er klar for Solstad, i alle fall å prøve. Men spørsmålet er: hvor i alle dager begynner man? Inntrykket er at noen bøker har en sammenheng, andre ikke. Bør man lese "kronologisk", altså rett og slett starte med den første han ga ut? Eller er det noen man burde lese og andre ikke?
Alle råd tas imot med takk :)
Viser 11 svar.
Kan nok ikkje gi deg noko råd om Solstad, sidan eg er ganske uvitande om forfattaren. Men synest det var artig at du nemnde han her, for eg fekk den nyaste boka hans om Bjørn Hansen i gåve for nokre dagar sidan.
Eg skjønte at eg sikkert burde lese dei to første, så i går gjekk eg til biblioteket som hjelpte meg med å finne fram. Fekk lest ca halve av "Elevte roman, bok atten" i går (snåle titlar, forresten) - og hittil har eg mora meg i selskap med den godaste Bjørn Hansen. Han framstår ikkje som ein A-4 person, men det gjer no ikkje forfattaren heller.
Skal bli spennande å verte betre kjend med både forfattar og hovudperson i romanane.
Lukke til til deg også!
Haha, ja, det kan jeg tenke meg. Solstads karakterer virker ikke som de mest sjarmerende eller alltid mest reflekterte. Et eksempel i denne boka er jo Rukla som dveler så mye over at konas skjønnhet er borte, han er ikke så tiltrukket av henne lenger, uten at det ser ut til å falle ham inn at HAN også kan ha "forfalt" noe i løpet av et langt ekteskap. Eller for den saks skyld at han blir sint for at hun ikke tenker på hva det betyr for HAM å ha en kone som ikke lenger er vakker, han provoseres over at det for henne virker å være befriende. Men det er jo så menneskelig også, det er sånne tanker som alle har, men kanskje ikke alltid vil vedkjenne seg.
Enig meg deg. Stakkars Rukla som etter flere tiår plutselig har fått en middelaldrende kone. ;-)
Kanskje fordi det er så menneskelig og gjenkjennelig, så er det litt deilig å lese de smålige og usympatiske tankene hans. Kjenne provokasjonen vokse. Litt sånn godt-vondt, hehe.
Jeg likte godt Genanse og verdighet. Den er frittstående. Et annet alternativ er Gymnaslærer Pedersen. De er litt "lettere" å lese enn de nyere bøkene hans, synes jeg. Mye humor og deilige samfunnsbetraktninger! Så kan du heller begi deg ut på bøkene om Bjørn Hansen senere, hvis den første falt i smak.
Har nå lest ferdig Genanse og verdighet, og den var jo om noe lettlest. En fin bok :)
Har i mange år hatt et inntrykk av Solstad som litt «gubbete», og denne boka er jo kanskje essensen, men likte den likevel. Blir interessant å lese mer av ham, selv om jeg har mange bøker foran hans i køen.
Gøy å høre at du likte den. Du inspirerte meg litt med denne tråden.
Det er lenge siden jeg har lest noe av Solstad, og nå fikk jeg lyst til å ta fatt på litt mer!
Det var et godt forslag ja. Genanse og verdighet står fint alene. Skal man helt få taket på Bjørn Hansen, bør alle tre bøkene leses - de er topp. Professor Andersens natt er også veldig god. (Ser jeg ga den terningkast 6 i litteraturbloggen min)
Takk for tips! Tror jeg skal prøve meg på Professor Andersens natt. :-)
Ja, du finner den kanskje litt rar - man blir ikke helt klok på professoren. (Du kan jo lese min omtale etterpå, og se om det samsvarer med din oppfatning)
Spennende! Ofte er det de beste bøkene, de man ikke blir helt klok på...