Boken er ferdig lest.
Ikke uvanlig, så sliter jeg med å være enig med flertallet. Jeg har forsøkt å få boken kjedelig, men klarer det ikke. Jeg synes historien om rebellen er god og likte både historiske fakta, geografi og handling. Nå har jeg en forkjærlighet for bøker om mennesker som gjør, fremfor bøker om mennesker som tenker og føler. Jeg foretrekker vel egentlig at det er jeg som skal gjøre det, basert på handlingen.
Det kan hende jeg har en vel livlig fantasi, men jeg synes det blir laget et godt bilde av Rasmus. En stor og sterk mann som får lære mye, som får sett seg om i verden og som evner å skape verdier. Denne mannen sparker oppover, både på foreldre, godseier og fut, men har et stort hjerte for de svake og alltid noen slanter eller en matbit til overs for de trengende. Som far og fosterfar viderefører han sine kunnskaper. Som nabo og sambygding sprer han av sin visdom. Han viser også noen mindre gode menneskelige trekk ved å bli for engasjert og høyrøstet, ikke klare å begrense inntaket av brennevin og havne til køys med andre enn kona.
For meg har boken vært lærerik. Mine kunnskaper om inndriving av skatter på 1600-tallet var minimale. Jeg har derfor hatt stort utbytte av å lese om det. I tillegg har jeg lest om alle øyene på Møre, da jeg kjenner folk som har bodd og bor der eller som har navnet sitt derfra. Jeg har også googlet en del historiske navn, sett på bilder og kart og hatt det svært så hyggelig.
Jeg har altså ikke klart å kjede meg. Underveis har jeg fått mange levende bilder i hodet. For eksempel setningen: ”Vendeli vert trilla på ei kjerre til lyskona på Røsok.” Jeg ser for meg en liten, sped kjerring, forkrøplet av gikt, full av syner, lallende og litt smådrita bak på ei kjerre i ulendt terreng mot kveldshimmelen. Den som kunne tegne dette bildet! Jeg får assosiasjoner til amerikanske Hillbillys.
Ganske tidlig i boken begynte jeg å fundere over om uttrykket "Sunnmøringene er gjerrige" kunne stamme fra den tiden de nektet å betale skatt? Det ble på ingen måte bekreftet, så da har det vel oppstått senere.
Takk for følget denne gangen også! Så kan vi jo håpe at jeg klarer å gå i takt neste gang ☺
Viser 2 svar.
Det er fint at noen kan få en svært bra leseopplevelse ut fra ei bok mange av oss synes var ganske middels!
Jeg er enig med de som synes at boka gir god historisk informasjon, men at personskildringer og selve historien og måten den blir fortalt på ikke gjør det til stor litteratur. Som en annen også er inne på, er nok boka også bedre for de som bor i disse trakter på Sunnmøre. Jeg liker i alle fall ofte bøker bedre enn de trolig fortjener når handlinga foregår i et område jeg kjenner godt.
Takk for interessant innlegg.
Siden boka ikke fenget like mye hele veien, har jeg kanskje lest den litt overfladisk av og til.
Ser at du har fått med deg mye som ikke jeg festet meg så mye ved.
Og gå ikke i takt!