Jeg har -idag- fått i oppdrag å fremføre dikt på lørdag, på en "vårkonsert"! Jeg har stooort behov for tips om gode (og ganske enkle) dikt med litt vårstemning og litt alvor og følelser. Tas i mot med takk! :-)
Viser 13 svar.
Hva med den mest kjente av det kjente som vi alle lærte på skolen og har et forhold til.
EINAR SKJÆRAASEN
DU SKA ITTE TRØ I GRASET
Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.
Du ska itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vare varme veng.
Pipet i den minstre strupe,
skal bli kvitring over eng.
Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.
Hva med dette?
NY TIDSREGNING Tiden så romslig her på det gannke tunet med årstidene som godgjør seg etterat snøen er gått blåveistid og hvitveistid til og med konvalltid for ikke å snakke om markjordbærtid som små røde sekunder mellom mylderet av blomsterdager som tar seg så god tid for det er ennå lenge igjen til neste nysnø
Olga Egeland
Så fint! Det var et koselig et, men jeg tror jeg må finne noe litt lengre, ellers må jeg ha flere:P
Ja, og jeg ser at det kom ut helt feil. Det skulle liksom vært oppstykket. Ja, jeg vet: Formatering. Grøss og gru.
Her kommer et vakkert vårdikt av Hans Børli som er enkelt og som også har litt alvor i seg :-)
Du lever:
Du rusler gjennom skogen,
med sol på hendene dine,
som varmen av blyge kjærtegn.
Da trår du på en kongle på stien,
kjenner det mjuke trykket av den
gjennom sålen på skoen din.
En liten hendelse, så liten at
den nesten er ingenting.
Men vær hos den
med hele ditt menneske.
For det hender deg på jorden dette.
Du lever. Lever.
Det må jeg si! Den var fin (: Ellers har jeg tenkt på "ja visst gör det ont när knoppar brister", aberet er bare at det er svensk! Og der kan jo noe av kommunikasjonen glippe. Du har ikke noe norsk som likner på den? :-)
Tenkte faktisk på det svenske diktet jeg også, men er enig i at det er lettere å velge et norsk dikt.
Drømmespørsmål for meg....hvor skal jeg begynne hehe
Først et fra Inger Hagerup:
Jeg våknet av at noe
var utenfor i natt.
Det surklet og det sukket
så underlig forlatt.
Det var den gamle vinter
som gikk og sa farvel.
Han stabbet rundt på støle bein
og snakket med seg selv.
Han famlet mot mitt vindu
et valent øyeblikk.
Jeg så den store blinde hånd
mot ruten før han gikk.
Så spyttet han og harket
et gammelt rustent: HØ!
og labbet ingensteder hen
dypt i sin egen snø.
Så et av Gabriel Scott:
Det blinker i luften av sommerfuglvinger,
det kryper og kravler med tusen små ben,
sneen har ynkelig grått seg til døde,
og blomstene våkner, en etter en.
Blåveis og hvitveis og sneklokker åpner
de blanke små øynene, smiler og ler,
myser mot solen og morgenrøden,
og tror ikke alt det rare de ser.
Og seljen den står der med grenene fulle
av svulmende rakler med silkehår -
de ligner små lubne kattepuser
som soler seg i den deilige vår.
Skal nok komme med flere forslag til deg :-)
Takk!! Jeg likte virkelig det Hagerup-diktet, det er litt den tonen jeg ser for meg :-)
Ok da vet jeg hva du er på jakt etter. Enig med deg om at diktet til Inger Hagerup er veldig fint.
Har mange dikt som er "tunge" og på gammel norsk med mange vanskelig ord og skjønner at det vil du ikke ha :-)
Skal tenke litt :-)
Kva med "Vaaren" av Aasmund Olavsson Vinje? Det innehelde ikkje så mykje alvor, men er svært idyllisk =)
Takk! Det er fint da, gi at jeg kunne snakke sånn :O
Sist sett
