Jeg er enig med både Kjell og Lillevi.
Jeg synes boka startet veldig bra. Jeg ble med i historien, og jeg likte også språket og måten han fortalte historien gjennom Aslak. Vi ble tatt med på en fortellerstund foran peisen sammen med Ragnhild. Herlig!
Etter hvert merket jeg imidlertid at historien begynte å bli litt kjedelig og jeg ramlet mer og mer av. Hadde dette vært en sakprosabok, så hadde forventningene vært annerledes, men jeg forventet kanskje flere skildringer, både av miljø og personer. Språket blir etter hvert litt for prosaisk. Det ble litt mye oppramsing (nærmest) av hendelser. Rasmus er hovedpersonen, men likevel får jeg nesten inntrykk av at det er hendelsene som er hovedpersonen, og ikke Rasmus.
Uansett er historien interessant, og jeg er glad jeg har lest boka.
Viser 1 svar.
Enig med siste taler. Og historien er interessant. Ikke rart det blir rebeller av slik maktbruk til egen vinning. Stakkars våre forfedre.