Bortimot halvvegs i boka tar jeg en pause og drar på ferie. Rebellen blir ikke med, og jeg kobler meg fra nettet. Jeg kan foreløpig ikke forklare hvorfor jeg ikke trives med denne boka. Språket er vakkert, og historien burde være spennende, men det er noe ved skrivestilen som "skyver meg unna" og ikke vekker noen følelser. Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker, selv om persongalleriet er mangfoldig.
Jeg fortsetter lesinga om et par uker og håper siste halvdel av boka er mer givende enn det jeg har opplevd til nå.
Viser 4 svar.
Jeg vipper mot å være enig med deg. Boka gikk, for min del, fra å være interessant og poetisk til å begynne å bli kjedelig. Jeg har snart lest 60 %, men jeg merker at lesehastigheten går nedover, og jeg oppdager stadig at jeg sitter og tenker på andre ting mens jeg leser. Et dårlig tegn.
Men jeg har et prinsipp om at jeg fullfører bøker som jeg begynner på (stort sett).
Ja, det ble svært mange "historiske hendelser" etter hvert.
Skal lese ut boka de neste få dagene. Kanskje helhetsinntrykket blir bedre enn forventet.
Nå er det ikke omfanget av historiske hendelser i seg selv, jeg reagerer på. Det er måten forfatteren omhandler dem på. I partier synes jeg faktisk boken tenderer mer mot en sakprosabok enn en roman.
Du setter presist ord på mine opplevelser med denne boken, Marit. Senest i går kveld (må ha vært omtrent da du skrev innlegget ditt) satt jeg og tenkte på hvordan jeg skulle skrive noe om dette. Du kom meg i forkjøpet, presist formulert, som om jeg skulle ha sagt det selv :-) Spesielt setningen: "Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker …" oppsummerer mine tanker godt. Syntes begynnelsen lovet godt, men utover i boken blir det mer slik du skriver her. Litt enkelt sagt, de historiske hendelsene blir på en måte for oppramsende.
Jeg fullfører – og ønsker deg riktig god ferie!