Bokelskere.no

Nå er det jo ikke bare damer som skriver om de nære ting.

Knausgård legger brokkolien i kokevannet og tenker på farsrollen, Espedal kjenner på det å være dødelig mens han ser ut av vinduet, Marcel Proust ligger i sengen og lurer på om mor vil kysse ham god natt i kveld og Tarjei Vesaas er så kjenslevar at jeg får utslett.

Unni Lindell, Karin Fossum, Anne B Ragde og en drøss med andre damer skriver plottdreven, «maskulin» krim og spenning med mye action og lite følelser.

Jeg tror grunnen til at du slapper bedre av med en krim med et handlingsdrevet plott er at det er enklere å lese og hodet kan gå mer på tomgang. Det handler ikke om kjønn, det handler om motstand i teksten.

Når det bare er språket, og ikke handlingen driver romanen fremover, er det mange som synes det er tyngre å lese.

Det handler ikke om at Jo Næsbø er mann og skriver mannete mens Virigina Woolf er dame og skriver damete.

Det handler om at en spenningsbok er skrevet som en page-turner - den skal hale deg videre uten at du må jobbe for det.

«De nære ting» er ikke spesielt kvinnelige. «Spenning» er ikke spesielt mannlig. Forfatteren som har fått masse spalteplass for å skrive seks bind om «det nære» har digert skjegg.

At du tenker på det sånn sier mer om ditt forhold til kjønn enn om bøkene du henviser til. Jeg tror ikke hva slags bøker vi velger å ta med på ferie handler om kjønn. Det handler om smak.

Jeg ligger i sola og leser om østfronten. Det er unektelig barskere enn Harry Hole, men det handler ikke om at jeg egentlig ikke er hunkjønn. Det handler om noe så opplagt som at jeg er interessert i historie.

At det å velge bøker ikke i det hele tatt handler om kjønn har jeg ikke noe tro på. Hvor mange menn tror du har lest, Kate Jacobs - Fredagsstrikkeklubben, ikke mange om noen. Dette er en meget 'koselig' bok og jeg har en misstanke om at menn ikke velger en bok for at den høres 'koselig' ut, men mange kvinner gjør det.

Godt innspill, Ida. Det kan godt hende at mitt forhold til forfatteres kjønn viser mer om mine fordommer enn om trender i tiden. Men for å generalisere - selv om jeg vet at det kan være farefullt - tror jeg menn er mindre åpne i forhold til å lese bøker av kvinnelige forfattere enn omvendt. Kvinner leser ikke bare mer litteratur enn menn, de leser også et bredere utvalg litteratur.

Når det gjelder hva som er avslappende ferie-lektyre, vil nok dette være svært individuelt, slik du også påpeker. Nygaardshaug var min feriefavoritt ifjor. I år blir det muligens Jette Kaarsbøl. :)

Og jeg sier meg hundre prosent enig i at menn skriver om like nære ting som kvinner (meg selv inkludert). Her var nok formuleringen min uheldig. Det som er mer interessant, er hvorfor jeg faktisk foretrekker krimbøker av mannlige forfattere som Rankin, Nesser og Mankell, mens jeg ikke på samme måte fenges av Minette Walters, Unni Lindell eller Liza Marklund.

Og når det gjelder "de nære ting", taler Per Petterson mer til meg enn for eksempel Hanne Ørstavik. Jeg tror vi er inne på noe grunnleggene i vår opplevelse av ulike kunstneriske uttrykk: Nemlig gjenkjennelsen. Og et relevant spørsmål blir da om kvinner og menn gjennom språket skaper den samme grad av gjenklang hos menn og kvinner.