Bokelskere.no

Jeg fant nettopp ut at jeg kom med en digresjon i en annens tråd som kunne føre til en helt annen diskusjon enn det innleggsforfatteren initierte. Det kalles i beste fall dårlig oppførsel. Vel. Saken er den at det skrives om litteratur man kan slappe av med. Så dukker det opp forfatternavn jeg ikke har noe særlig forhold til. Kvinnelige forfattere. Som skriver om nære ting. Så lurer jeg på: Hvorfor er det ikke disse forfatterne jeg velger når jeg skal slappe av med en bok? Hvorfor velger jeg en litt maskulin bok når jeg skal ligge på stranda? Gjerne en krim. Med en passe sliten krimhelt (en mann) som jeg kanskje kan identifisere meg med. Har hvilke bøker vi velger å lese på ferien noe med kjønn og gjøre? Stakk jeg hodet inn i et vepsebol nå?

Intressant, dette er eit tema eg har tenkt på lenge, men då litt meir knytt opp til kvinnlege og mannlege forfattarar. Det kan forstås at menn leser bøker skrevne av menn for å identifisere seg med den mannlege hovudpersonen (trad. sett) og på den same måten hjå kvinner. Det eg vil stille spørsmål til her er i kva grad ein skal identifisere seg med hovudpersonen i boka, er ikkje det eit poeng innanfor litteraturen at ein skal sjå ting frå ein annan vinkel? Er ikkje det med på å skape ein breiare forståelse for littteratur. Ville det ikkje nettopp vore meir intressant for ein mann og lese ein roman skreve av ein kvinne? Kanskje han ville forstå meir av ei bok han ikkje klarte å identifisere seg heilt med? Enkelte gongar har eg hatt eit bevisst val om å lese meir bøker skrevne av kvinner, for så å kunne forstå litt meir "den andre vegen". Eg trur at forståelsen er sentral i litteraturen og at det kan vere ein fordel å sette seg inn i ein annan tenkande persons bidrag, om personen er av det motsatte kjønn eller av ein annan oppfatning eller av ein annan ideolgisk bakgrunn. Det kan sikkert høyrast ut som at eg driv med kjønnskvotering innanfor litteraturen, men for min eigen del er det meir kjønnet på boka som betyr noko og ikkje forfattarens kjønn.

Det er en tråd om samme emne her. Ja, jeg tror kjønn spiller inn i hvilke bøker man leser.

http://bokelskere.no/tekst/20513/

Er det slik at unge jenter leser mest bøker skrevet av kvinner og unge gutter av menn? Tror det, men etterhvet utjevner skillene seg med alderen. Tror jenter finner fortere fram til litteratur skrevet av menn enn guttene gjør med bøker skrevet av kvinner. Tror mange kvinner liker mer "maskuline" bøker, derfor leser de mye av menn, men jeg tror gutter og menn nå og etterhvert vil lese flere bøker av kvinnelige forfattere, heldigvis.

Det har vel vært flest mannlige forfatter gjennom tidene og selv i dag er det vel en overvekt av mannlige forfattere ,så det er vel ikke så rart kanskje at jenter/kvinner leser mange bøker av menn.

Jeg leser ikke noen spesielle bøker det være seg påske eller sommerferie.

Nå er det jo ikke bare damer som skriver om de nære ting.

Knausgård legger brokkolien i kokevannet og tenker på farsrollen, Espedal kjenner på det å være dødelig mens han ser ut av vinduet, Marcel Proust ligger i sengen og lurer på om mor vil kysse ham god natt i kveld og Tarjei Vesaas er så kjenslevar at jeg får utslett.

Unni Lindell, Karin Fossum, Anne B Ragde og en drøss med andre damer skriver plottdreven, «maskulin» krim og spenning med mye action og lite følelser.

Jeg tror grunnen til at du slapper bedre av med en krim med et handlingsdrevet plott er at det er enklere å lese og hodet kan gå mer på tomgang. Det handler ikke om kjønn, det handler om motstand i teksten.

Når det bare er språket, og ikke handlingen driver romanen fremover, er det mange som synes det er tyngre å lese.

Det handler ikke om at Jo Næsbø er mann og skriver mannete mens Virigina Woolf er dame og skriver damete.

Det handler om at en spenningsbok er skrevet som en page-turner - den skal hale deg videre uten at du må jobbe for det.

«De nære ting» er ikke spesielt kvinnelige. «Spenning» er ikke spesielt mannlig. Forfatteren som har fått masse spalteplass for å skrive seks bind om «det nære» har digert skjegg.

At du tenker på det sånn sier mer om ditt forhold til kjønn enn om bøkene du henviser til. Jeg tror ikke hva slags bøker vi velger å ta med på ferie handler om kjønn. Det handler om smak.

Jeg ligger i sola og leser om østfronten. Det er unektelig barskere enn Harry Hole, men det handler ikke om at jeg egentlig ikke er hunkjønn. Det handler om noe så opplagt som at jeg er interessert i historie.

At det å velge bøker ikke i det hele tatt handler om kjønn har jeg ikke noe tro på. Hvor mange menn tror du har lest, Kate Jacobs - Fredagsstrikkeklubben, ikke mange om noen. Dette er en meget 'koselig' bok og jeg har en misstanke om at menn ikke velger en bok for at den høres 'koselig' ut, men mange kvinner gjør det.

Godt innspill, Ida. Det kan godt hende at mitt forhold til forfatteres kjønn viser mer om mine fordommer enn om trender i tiden. Men for å generalisere - selv om jeg vet at det kan være farefullt - tror jeg menn er mindre åpne i forhold til å lese bøker av kvinnelige forfattere enn omvendt. Kvinner leser ikke bare mer litteratur enn menn, de leser også et bredere utvalg litteratur.

Når det gjelder hva som er avslappende ferie-lektyre, vil nok dette være svært individuelt, slik du også påpeker. Nygaardshaug var min feriefavoritt ifjor. I år blir det muligens Jette Kaarsbøl. :)

Og jeg sier meg hundre prosent enig i at menn skriver om like nære ting som kvinner (meg selv inkludert). Her var nok formuleringen min uheldig. Det som er mer interessant, er hvorfor jeg faktisk foretrekker krimbøker av mannlige forfattere som Rankin, Nesser og Mankell, mens jeg ikke på samme måte fenges av Minette Walters, Unni Lindell eller Liza Marklund.

Og når det gjelder "de nære ting", taler Per Petterson mer til meg enn for eksempel Hanne Ørstavik. Jeg tror vi er inne på noe grunnleggene i vår opplevelse av ulike kunstneriske uttrykk: Nemlig gjenkjennelsen. Og et relevant spørsmål blir da om kvinner og menn gjennom språket skaper den samme grad av gjenklang hos menn og kvinner.

Bøker av f. eks Anne Karin Elstad har betegnelsen kvinnelitteratur og ergo leses ikke hun av så veldig mange menn dessverre. Jeg for min del kan ikke helt skjønne hvorfor. Menn skriver jo også om samme tema som hun. Når jeg f. eks leste Trygve Gulbrandsens roman-triologi falt tankene mine på Elstad sine bøker om Innhaugfolket. Og selvsagt er det mange flere menn som leser hans bøker enn Elstads.
Må bare si at jeg atter en gang konkluderer med at jeg er heldig som har blitt født kvinne og ergo ikke går glipp av så mye god litteratur som dere menn gjør hehe

Du har et godt poeng, Brit. For kvinners og menns lesevaner er ulike. Og menn leser vesentlig mindre enn kvinner. Nå har ikke jeg noe statistikk for hånden, men jeg har en sterk følelse av at kvinnene også er overrepresenterte her på bokelskere. Kanskje kvinner generelt er mer åpne for inntrykk, mer nysgjerrige av seg? Jeg vet ikke. Det får det være opp til sosiologene og Harald Eia å bry hodene sine med. :)

Vi er godt overrepresenterte, ja. Bare gå på forsiden og scroll ned, til du kommer til kaken som viser fordelingen mellom kjønnene! :)

Fin tråd. Veldig godt spørsmål mange nok spør seg selv om. Dagens litteratur har nok en del bøker ment litt mer for det ene kjønn en det andre. Jeg for min del leser ikke typisk jente-litteratur. Er ikke glad i drama eller kjærlighetsromaner. Man har nok drama i hverdagen. Og faktisk har jeg flere bøker av mannelige forfattere en kvinnelig forfattere. Alle har jo vær sin smak. Men faktummet at det finnes kvinne-litteratur og bøker mer for menn, det er helt sant. Og så har jeg lagt merke til at det virker som de fleste bokklubber rundt om baserer seg på bøker for kvinner. For barn har man klubber som tl-klubben, pennyklubben, disneyklubben. Også er det noen for begge kjønn. Men jeg ser ingen som er ment kun for gutter. Og for voksne så har vi energica(som jeg synes passer best for kvinner), Hobbyklubben(og her er det mye bøker om strikking, scrapping, tegning osv. Altså for kvinner), Babyglede...osv. Også har du noen krimbokklubber og fakta. Men også for voksne ser jeg ingen bokklubb rettet direkte mot menn. Så bokklubbmiljøet er neste litt diskrimminerende mot menn!

Du tar opp noe viktig her, Stine, når du egentlig snakker om markedet. For det er åpenbart at de som starter bokklubber, baserer dette på markedsundersøkelser. Altså er det lett å trekke den konklusjonen at kvinner melder seg lettere inn i bokklubber enn menn. Hvorfor får andre svare på.

Som mann kunne jeg tenke meg en bokklubb som fokuserte på:

Mat og vin
Dubeditter (tekniske gadgets)
Ekstremreiser til eksotiske steder
Bøker om filosofi og historie
Skjønnlitteratur der det fokuseres på mannens rolle i forhold til kvinner, barn, foreldre, samfunn

Men når jeg leser gjennom denne lista en gang til, så tenker jeg meg at dette også kunne være en bokklubb som kvinner gjerne ville bli medlemmer av. :)

Svaret ditt fikk meg til å lure på hvilke bøker du ville ha hatt i en bokklubb for menn?

Hmm...vanskelig å si, siden jeg ikke er en mann. Det kan jo hende at mange av de klubbene jeg ser på som typisk kvinneklubber også passer tildels for noen menn. Men alle har jo forskjellig syn på det og smak.

Det finnes en bokklubb for gutter som jeg vet om, Boing Klubben. Men det er ikke mye i forhold til jentenes utvalg, nei!

Tykkjer dette var ein spanande tråd.

Det første som slo meg var at skilje på maskulin og feminin litteratur først og fremst er fremtredande i bøker for barn. Då eg var liten (for veldig lenge sidan), var alle jentene i klassa medlem i Pennyklubben, eg ville også vere med i den, men fekk ikkje lov. Eg måtte ta til takke med Hardy guttene, Bobbsy barna, og til nøds frk. detektiv. Ein gong sneik eg meg ned i kjellarstova midt på natta for å lese, og vart tatt på fersken med ei bok frå "Ina-Serien" i fanget. Dette vart slått hardt ned på. Den gongen trudde eg at det var fordi eg hadde lese i ei ungpikebok, men det slår meg no at det kanskje kan ha vore nattevandringa som vart sett på med skepsis.

I vaksen alder trur eg skilje vert mindre, men vi har jo, som mr Garatun var inne på, chick-litten, ein sjanger svært få menn vågar seg inn på. Sjølv las eg 17 sider i "En shopoholiker treffer blink", og det holdt for meg. Trur bøkene stort sett handler om kvinner som bruker alt for mange pengar på sko. Hornby har eg ikkje lese så eg kan ikkje bekrefte eller avkrefte noko maskulint motstykke.

Eg har også inntrykk av at kvinner er meir tilbøylege til å lese bøker av kvinnlege forfattarar, men det kan hende eg baserer dette på at kvinner generelt leser meir enn menn. Då eg var inne på Norli for å kjøpe "Øya" av Hislop, vart eg møtt med det konstanterande "Det er vel en gave" frå ekspeditøren. Ho vart sjokkert då eg avkrefta det.

Når det gjelder mine eigne lesevaner så leser eg like mykje av kvinnlege forfattarar som av mannlege, sjølv om dette er vanskleg å bekrefte sidan ein del kvinnlege forfattarar skjuler seg bak anonyme initialer, kjønnsnøytrale namn og mannlege pseudonym.

Vart mange ord dette her, orsak om nokon føler seg støyt, eg veit ikkje betre.

Mange gode ord, Olav. Jeg tror du berører noe som kanskje er vesentligere i forhold til menns lesevaner enn noe annet: Skyldfølelsen. Har vi menn en følelse av at vi titter oppunder skjørtene på kvinner når vi leser "typiske" kvinnebøker? Er det en verden vi ikke "skal" ta del i? Kanskje det da er lettere å hive seg over Hardy-guttene, fortsette med Jack London og Morgan Kane og ende opp som edsvoren Chandler og Hammett-fan? Så slipper vi å forholde oss til disse "skumle" kvinnelige forfatterene. For hva styrer egentlig våre lesevaner? Og hvorfor ender de fleste menn opp med å lese betydelig mindre litteratur enn våre mødre, søstre og døtre?

Gode tanker fra Vestlandet. Hornby er absolutt noe for gutta. Men også for jentene, tror jeg. I det hele tatt lurer jeg på om ikke kvinnene har et langt større utvalg avslapningslitteratur å boltre seg i. Og at det er oss mannfolka som er for snevre i vår litteratursmak.

Hi hi, nei det tror jeg absolutt ikke du gjør. Tror definitivt du er inne på noe her. Jeg mener det finnes "guttebøker" og "jentebøker". Og selvfølgelig en hel masse i mellom. Og mye som passer uansett kjønn. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg akkurat nå har begynt å lese en bok som jeg mener er en skikkelig guttebok. Uten Anger av Tom Clancy, det kan hende jeg er forutinntatt, og det kan hende jeg tar feil, men jeg tror ikke det.... Det er ikke en bok jeg ville valgt selv for å slappe av med en bok.

Så har jeg kanskje litt rett ... For øvrig mener jeg dere jenter er mye flinkere til å lese bøker av både menn og kvinner, mens menn har vanskeligere for å velge kvinnelige forfattere hvis de vil ha avslapningslektyre. Tror jeg.

Her er jeg helt enig med deg Jan; at vi kvinner er mye mer "varierte" i vårt valg. Men ikke kun valg av kjønn på forfattere, kanskje er vi også mer varierte i vårt valg av litteratur?? Dette er ingen påstand, - men en fundering. De fleste menn jeg kjenner leser "enten-eller" (innen sjangre), mens flere kvinner leser en blanding av fag/sakprosa, skjønnlitteratur; både krim og romaner, poesi osv. De eneste kvinnene jeg kjenner som kun leser litteratur av kvinnelige forfattere er de som kun leser "ukebladsromaner"/kiosklitteratur" (som vi har debattert i annen tråd).

For øvrig har jeg også lagt merke til at flere menn i dag skriver bøker sett ut i fra en kvinnes ståsted; spennende! Jeg mener bestemt at man bør lese litteratur fra begge kjønn, - uansett om det dreier seg om sakprosa eller skjønnlitterære bøker. Ingen har vondt av å se saker fra ulike ståsteder, - ei heller når det gjelder kjønnsmessig ståsted.

Er dere menn kanskje litt "redde" for at det blir vel feminint å lese bøker skrevet av kvinner? Er det ikke "!tøft" nok for dere? Er dere litt enstelige for at dere må ta inn over dere emosjonelle inntrykk som dere ikke er klar for? Ikke vet jeg, - men må selv innrømme at jeg ikke merker så stor forskjell på dagens kvinnelige og mannlige krimforfattere (med unntak av den slitne Harry Hole som jeg ikke tror kunne vært skrevet av en kvinne...).

Ja det kan det nok hende du har rett i, jeg vil tippe jeg leser 50/50 mannlige og kvinnelige forfattere. Har vel egentlig aldri gjort noe overslag over det.

Jeg leser nok mest mannlige forfattere, men det er mye fordi jeg er glad i klassikere - og der er det stort sett mennene som skriver (med gode unntak som Virginia Woolf og Karen Blixen). Har lest lite krim de siste 20 årene, men har lagt merke til at kvinner skriver mye mer av det nå enn da (Mja, vel... Agatha Christie).

Jeg tenker at jeg leser 50/50 når det gjelder nålevende forfattere, men jeg kommer bare på Anna Gevalda og J.K. Rowling i farta...

Så forresten, et eller annet sted, at det at menn leser lite kan være en myte. Saken er visst at de foretrekker fagbøker, fakta, nyheter og tekniske ting når de leser - og det er ikke lesestoff som regnes med i alle statistikkene.

Det er nok riktig, Trond Ivar. Mitt utgangspunkt var nok litt for begrenset. Jeg tok utgangspunkt i skjønnlitterære bøker. Her er statistikken klar. Menn leser mindre skjønnlitteratur enn kvinner og de leser hovedsaklig bøker skrevet av menn. Dette baserer seg på statistikk fra bibliotek og fra forleggerforeningen. Det har vært gjort forsøk på enkelte bibliotek med å etablere egne "manneavdelinger", der menn kan gjemme seg med sine litterære tilbøyeligheter, hva nå det måtte være, og faktisk har det hatt en effekt i forhold til menns låneadferd.

Menn leser for øvrig mer aviser og fagtidskrifter enn kvinner og spiller mer dataspill. Gutter leser mer tegneserier enn jenter. Så får det bli sosiologenes oppgave å spekulere i hvorfor det er sånn. Og vi bokelskere får bli enige om dette er interessant. Hva vi leser er nok, som Ida skriver et annet sted i denne tråden, mer et spørsmål om smak enn om kjønn.