Det var vel mer snakk om å finne et litt mer snobbete og "kulturelt" akseptabelt navn, når man ville utgi endel høykvalitetsserier i en periode da "tegneserie" nærmest var et skjellsord. Med den delingen du nevner blir det jo fort noen veldig vanskelige grenseoppganger. Hvis Sandman er en grafisk roman, hvilke status skal da, for eksempel, de enkeltstående "spin of " serier (John Constatin etc.) ha.
Viser 4 svar.
Ser du på deg selv som en kultursnobb?
Det er da bare å se på boksamlingen min, den formelig vrimler av betydningsfulle dype verk av både Agatha Christie, Alistair McLean og Terry Pratchett.
Det du skriver høyres fornuftig ut, men eg må krangle litt på det ;)
No har ikkje eg lese Constantin endå, men eg har inntrykk av at den byggjer på Sandman universet, og i den forstand kan tolkast som ei kontinuitet av Sandman, sjølv om ikkje historia byggjer vidare rundt Dream og "the Endless". Eg synes at fleire av bøkene i Sandman hadde preg av å vere periodiske, som f.eks "vol 8 Worlds end".
Likevel skjønar eg kvar du vil, og eg er enig i at grensa er tynn, om det då i heile tatt eksisterar nokon grense. Men å plassere litteratur i sjangrar synes eg generelt er ganske vanskleg.
Eg velgjer sjølv å skilje teikneseriar og grafiske romanar, fordi eg er (ønsker å vere) ein liten kulturell snobb, men ikkje gidder å lese klassiske snobbe romanar.