Jeg har akkurat fullført «Stiklingen» av Audur Ava Ólafsdóttir, hvor hovedpersonen, en to-og-tyve år gammel mann, har et sterkt og positivt forhold til sin ni måneder gamle datter, - det er utviklingen av det forholdet som er det bærende – og svært vakre – elementet i romanen.
Og det fikk meg til å lure på hvilke skildringer av livet som småbarnsfar har vi egentlig i litteraturen? I et intervju i Aftenposten i dag, forteller Silje Bekeng-Flemmen at da hun var gravid og fikk barn, savnet hun skjønnlitteratur om emnet, noe som førte til at hun selv tok det opp både i debattform og i bok, - noe som igjen førte til at en anmelder beskrev fjorårets bokhøst som «en tsunami av brystmelk»!
Uten å ha lest disse bøkene, høres det jo ut som om de er sett fra et kvinneperspektiv, og nå lurer jeg på om det er noen som har lest litteratur om denne fasen i livet sett fra en manns ståsted, og gjerne som en positiv opplevelse, - skjønt det er vel for mye å håpe, god litteratur skal jo sette problemer under debatt, - men i "Stiklingen" finner vi det, ihvertfall.
Viser 3 svar.
Jeg vet ikke helt hvordan 'småbarn' defineres her, men "Kejsarn av Portugallien" oppfyller vel kanskje kravene? Det er i alle fall en gripende (og trist) skildring av farskjærlighet, selv om bokens handling strekker seg lenger i tid enn bare småbarnsfasen.
Ellers husker jeg et ganske fint (dog under dels tragiske omstendigheter) far-datter-portrett skildret i "Forfengelighetens fyrverkeri". Det må nevnes at dette forholdet utgjorde en veldig liten del av boken, og at datteren var i skolealder.
Mmmm, der ga du meg noe å tenke på. Og det har jeg gjort. Jeg er jo mange fedre i litteraturen, og morfedre (som An-Magritts Kiempen [Johan Falkberget]). Den første jeg kom på, var Atticus i «Drep ikke en sangfugl» [Harper Lee] og det nydelige forholdet mellom han og datteren Scout / Småen. Men dette er skildret fra barnets perspektiv, og det er ikke den typen bok du etterspør. Bortsett fra «Stiklingen» kan jeg ikke huske å ha vært borti bøker der en småbarnsfars perspektiv ligger til grunn. Artig om andre har forslag.
PS.: Jeg leser «Stiklingen» nå, og skal lese omtalen din når jeg er ferdig (foretrekker som regel den rekkefølgen). Et tankekors i denne forbindelsen er at boken er skrevet av en kvinne.
Ja, - akkurat det med at forfatteren var kvinne, hang jeg meg også opp i, jeg tenkte han var for god til å være sann
Sist sett
