Eg lurer på om nokon kan forklare meg skilnaden på ei teikneserie og ein grafisk roman.
Slik eg har oppfatta det sjølv, er teikneseriar episodiske. Med det meiner eg at handlinga går føre seg i eit bestemt univers med meir eller mindre faste karakterar, men handlingane i forteljingane har ikkje samanheng med kvarandre, som til dømes i Asterix.
Grafiske romanar på si side har ei kontinuerlig historie, nett som ein roman, der handlinga foregår på eit djupare plan. Ja også er det gjerne meir tekst (som til dømes Sandman).
Nokon som kan bekrefte eller avkrefte dette?
Viser 9 svar.
Jeg vet ikke. Jeg har innbildt meg at det bare er en oversettelse fra engelsk. Selv kaller jeg alt tegneserier her inne, men noe er helt klart tegneserieromaner eller grafiskek romaner, og ikke seriestriper.
Du har sikkert rett i det. Som Geir var inne på tidligare i diskusjonen går det vel også litt på snobberi, og sjølv setter eg skillet også ved "kvalitet" og kanskje også kvantitet.
Eg kunne gjort det svært enkelt å berre kalla kategorien "Teikna" =)
Jeg har Nemi og Kollektivet under "Tegneserier", og bøkene med en sammenhengende historie under "Tegneserieromaner" (liker det navnet bedre enn grafiske romaner). Synes ikke de to hører hjemme i samme hylle, derfor gjør jeg det sånn. Men jeg har ikke lest nok til å ha noe jeg skulle ha sagt sånn generelt tror jeg. :p
Ja det er viktig å gjere det litt vanskeleg, ikkje sant ;). Eg tykkjer at det vert heilt feil å plassere fantastiske forteljingar som Marjane Satrapis "Persepolis" i ein så enkel kategori som "teikneseriar", saman med rølpehumoren til kollektivet og pondus. Og det må no seiast at det høyres betre ut når ein får slengt på eit ...roman. Uansett om ein veljer å kalle det grafisk roman eller "tegneseriroman".
Det var vel mer snakk om å finne et litt mer snobbete og "kulturelt" akseptabelt navn, når man ville utgi endel høykvalitetsserier i en periode da "tegneserie" nærmest var et skjellsord. Med den delingen du nevner blir det jo fort noen veldig vanskelige grenseoppganger. Hvis Sandman er en grafisk roman, hvilke status skal da, for eksempel, de enkeltstående "spin of " serier (John Constatin etc.) ha.
Ser du på deg selv som en kultursnobb?
Det er da bare å se på boksamlingen min, den formelig vrimler av betydningsfulle dype verk av både Agatha Christie, Alistair McLean og Terry Pratchett.
Det du skriver høyres fornuftig ut, men eg må krangle litt på det ;)
No har ikkje eg lese Constantin endå, men eg har inntrykk av at den byggjer på Sandman universet, og i den forstand kan tolkast som ei kontinuitet av Sandman, sjølv om ikkje historia byggjer vidare rundt Dream og "the Endless". Eg synes at fleire av bøkene i Sandman hadde preg av å vere periodiske, som f.eks "vol 8 Worlds end".
Likevel skjønar eg kvar du vil, og eg er enig i at grensa er tynn, om det då i heile tatt eksisterar nokon grense. Men å plassere litteratur i sjangrar synes eg generelt er ganske vanskleg.
Eg velgjer sjølv å skilje teikneseriar og grafiske romanar, fordi eg er (ønsker å vere) ein liten kulturell snobb, men ikkje gidder å lese klassiske snobbe romanar.