Bokelskere.no

Jeg ga ikke opp men trosset meg gjennom på evig jakt etter den store opplevelsen. Men for mitt vedkommende kom den ikke desverre. Den var utrolig tung og langdryg og veldig mye lange utlegninger om ting som ikke hadde noe med historien å gjøre synes jeg

Dette er nok rett og slett et spørsmål om smak og behag.

Selve plotet, eller historien om du vil, er ganske banale greier. I mine øyne er det fortellinga, språket og ikke minst de utallige digresjonene som gjør dette til stor litteratur.

Nettopp det du mislikte ved boka, alle de lange utlegningene om ting som ikke hadde noe med historien å gjøre, er det som gjorde at jeg likte den. Denne måten å skrive på minner meg forøvrig veldig om Daniel Mendelsohns The Lost, selv om både sjanger og tema er veldig, veldig forskjellige.

Jeg likte altså Moby Dick veldig, veldig godt, men nettopp derfor kan jeg også forstå at noen vil hate boka. Det finnes ikke bøker, musikk, film eller noe som helst annet som absolutt alle vil være enige om at er helt fantastisk. Norvegia er ikke osten alle elsker, det er osten ingen misliker veldig sterkt, og det er noe ganske annet.

Jeg følger deg i ditt ressonnement og er 100% enig. Digresjonene er historien. Uten detaljerte digresjoner som gir liv til tauverk og harpunstål hadde denne boken vært lite verdt. Skulle bare ønske nåtidige forfatter kunne gi samme liv og episk dimensjon til asfaltlegging eller graving av grøfter for fiberoptikk.

Mendelsohn klarer i hvert fall å gjøre noe av det samme med slektsgranskning og jødisk kultur og historie.

Moby Dick er den nest mest tankefremmende boken jeg har lagt øynene mine på, og kanskje den som har gitt meg klareste bilder for ettertiden. Det billedtunge språket i boka er da uvurderlig! Hvordan kan du gi den terningkast én – fortjener den ikke mer? Åh, bare scenen hvor Akab smir harpunen er jo nok til å heve den, og samtalen mellom ham og Starbuck mot slutten av boken er så rørende som dialoger kan bli.