I 1908 ble Knut Hamsuns romaner "Benoni" og "Rosa" utgitt. Romanene blir oppfattet som en dobbeltroman, fordi handlingen i "Rosa" er en fortsettelse av handlingen i "Benoni". Persongalleriet er ganske identisk i de to romanene. I "Rosa" er det en student Parelius som er jeg-forteller, mens fortelleren i "Benoni" er ganske allvitende, og handlingen fortelles i tredje-person.
Hamsun benytter ofte personer fra tidligere bøker i sine romaner. Handelsmann Mack på Sirilund dukker først opp i "Pan" (1904) og har en framtredende rolle i 1908-romanene. Hans datter Edvarda som har en av hovedrollene i "Pan" er også med i "Rosa". Hun har vanskelig for å glemme løytnant Glahn, og innleder diverse forhold med andre menn på Sirilund. Edvarda er en av de mest interessante kvinnelige karakterer Hamsun har skapt. En uutgrunnelig litterær skikkelse. Og munken Vendt (jfr. Hamsuns skuespill i bunden form) er også med i "Rosa".
Jeg leser nå "Benoni" og "Rosa" på nytt. Først og fremst pga. romanenes litterære verdi og humoristiske personskildringer, men også fordi vi har fått et nasjonalt jektefartsmuseum i Bodø (med nordlandsjenta "Anna Karoline" som hovedattraksjon), og da er det spennende å lese skjønnlitteratur om jektefart og fisketransport i gamle dager. Utpå høsten kommer det visstnok en fagbok (sakprosa?) om jekta. Tror tittelen blir "Nordlandsjekta - eventyrets farkost". Må ha.
PS.
TV-serien "Benoni og Rosa" finnes i NRKs arkiv.
Sist sett
