Jeg blir både imponert og forundret over slike leselister som din, Marte. Jeg betviler ikke at du og andre som leser så mye, har glede av bøkene. Likevel undrer jeg meg over følgende: Trenger du ikke tid til å fordøye det du leser. La historien synke inn, tenke gjennom den, kanskje sammenligne den med egne erfaringer eller andre ting du har lest? Rett og slett la boken surre og gå i hodet. Hvordan får man tid til dette når man leser tre – fire bøker i uken? Eller er ikke disse aspektene ved lesingen så viktige? (Jeg ser at du har god tid fordi du er sykemeldt, men det er flere her som leser svært mye.)
Selv leser jeg sakte. Jeg har ofte behov for å gå tilbake og lese et avsnitt flere ganger, Jeg «leser» heller ikke lydbøker (med enkelte unntak), som jeg har forstått er svært tidsbesparende. Jeg opplever det da som oppleseren kommer mellom meg og teksten; teksten som kommer til meg er allerede tolket. Men det er en annen sak i denne sammenhengen.
Nå mener jeg på ingen måte at en måte å lese på er bedre eller dårligere enn en annen. Vi er alle forskjellige. Jeg er bare nysgjerrig. Det hadde vært interessant å høre hvordan dere «hurtiglesere» ser på disse spørsmålene.
Viser 8 svar.
Mange vil beskrive meg som hurtig leser, selv om jeg ikke anser meg som det selv. Likevel så leser jeg mange bøker i året og har alltid siden jeg var ungdom lest ganske raskt og mye. Jeg har for eksempel hørt mye lydbok også lest bøker som ikke er så lange dermed kan man lese de ut raskere. Jeg tror mange som beskrives som "hurtige lesere" her har slik som meg gjerne mye tid til overs og har generelt klart å bygge seg opp en lese hastighet fordi de bruker mye av sin fritid på lesning. Noen romaner/historier flyter også leter synes jeg som leser, slik at jeg kan lese dem raskere også, mens de bøkene som gjerne er tyngre å lese går senere.
Jeg er en "hurtigleser" som har fått en del kommentarer på min måte å lese på. Som f.eks "Det kan umulig være bra". Så hørte jeg en forelesning om leseforståelse, og hun sa det som flere andre her også beskriver. Bøker kan leses på mange måter. Den eneste "krimforfatteren", tror jeg, som jeg leser sakte, er James Lee Burke, og han er egentlig poet. Lee Child og Harlan Coben er også gode til å fortelle en historie, men da bruker jeg 2-3 timer på hver bok. Jeg hopper også over skildringer av natur og andre scenarier i slike bøker om det utarter, for det er som regel bare fyllstoff. Blant annet derfor går det fort. Knausgårds tanker om nazismen, Tolstojs filosoferinger om krigens vesen, Bjørneboe, Burke og Arendt om ondskap bruker jeg tid på, og leser det gjerne om igjen. Kanskje det har noe med å tenke fort og langsomt å gjøre. Foreleseren kalte slike som meg for ekspertlesere, og det var en beskrivelse jeg likte mye bedre.
I want to show to my blog where you can find a lot information about game, business, health, food and technology. visit https://utlogan.com
Eg leser ikkje spesielt fort. Akkurat no har eg f.eks starta på Leksikon om lys og mørke - og det er ei slik bok eg leser ganske sakte. Samme gjelder f.eks boka Sommerlys. Og så kommer natten. Mens andre bøker - type "chick-lit" kan eg lese veldig fort. Det kjem liksom anpå innhald og språk (og kvalitet). Og nettopp det - at eg varierer enormt - gjer at eg 1) ikkje går lei av å lese 2) klarer å sette pris på det verkeleg gode
Etter å ha lese bøker som verkeleg gjer inntrykk - som Den danske borgerkrig, Fuglane, Søsterklokkene o.l bøker - velger eg som regel noko "hjernedødt" som ikkje krever særleg tankeverksemd og som rett og slett "berre" er underhaldning. Eg har aldri før lese så mykje "dritt" som i år - og med det meiner eg vel "kiosk-litteratur", klissete romantikk, lange såpe-opera-serier og liknande. Dette hadde eg elles aldri prioritert å lese heller, men no når eg leser så mykje har eg blitt veldig glad i å "skeie ut" med slik "guilty pleasure" innimellom dei større og betre bøkene. Eg trur iallfall at det er nettopp det som gjer at eg kan og vil lese så mykje som eg gjer no. Dessutan tilbrakte eg dei første tjue åra i livet med å "hate" bøker, eg hadde ikkje tid, ville ikkje lese, så ikkje poenget i det - så kanskje, berre kanskje, har leselysta bygga seg opp ein plass?
Eg leser typisk ein time kvar morgon og ein times tid til før middag og så på senga før eg sovner. Så det blir 2-3 timar med lesing kvar dag. I tillegg lytter eg ein de til lydbøker. Så då blir det ein del i sum. Men eg vil ikkje seie at eg leser dårlegare enn andre, eller at er skumleser og hastar gjennom titlane. Eg tenker på dei bøkene som gjer inntrykk - og eg reflekterar ein del over dei også (blant anna ved å skrive om det på bloggen) Eg går sjeldan rett frå ei bok til ei annan - etter å ha lese ferdig ei bok har eg alltid ein pause før e opnar neste bok - om eg går ein tur, venter til dagen etterpå osv... Vil ikkje seie at det gjer at eg tenker mindre liksom... Folk zappar lett mellom tv-kanalane, ser på fleire tv-serier parallellt.. det betyr ikkje at dei ikkje følgjer med på innhaldet og setter pris på det.
Takk skal du ha, Marte! Jeg har i lengre tid fundert over hvordan noen greier å lese så himla mange bøker, og nå fikk jeg noen svar. Interessant å høre hvordan du skifter mellom ulike typer bøker, og hvorfor. Jeg er nok en mer ustrukturert leser enn deg, leser etter innfallsmetoden, i perioder mye, i perioder mindre. Men er nokså kresen i valg av bøker. Etter at jeg ble med her, ser jeg at jeg havner på tredve til førti bøker i året, altså mindre enn én i uken. Det er jeg godt fornøyd med.
Min intensjon med innlegget var som sagt ingen rangering hverken av bøker eller måter å lese på. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt. Hører gjerne fra flere av dere med lange leselister.
Da jeg var i full jobb leste jeg omtrent femti bøker i året. Maks. Så det er virkelig unntakstilstand nå som gjør det mulig å lese så mye som jeg gjør når jeg leser mindre er jeg mer kresen med hva jeg velger, så jeg er nok ganske lik deg når jeg er i Sanne situasjon