Det føles ikke lenge siden årsskiftet, men nå er faktisk nesten halve 2019 over, og sola har snudd. Det har gått fort, synes jeg.
Mht mengde har jeg lest omtrent som normalt, men mht fordeling skjønnlitteratur - faglitteratur, har det blitt mer av det sistnevnte enn det som er vanlig. Ikke uventet, siden mye av den typen litteratur har vært knyttet til ulike kortvarige studier/kurs jeg har deltatt på.
Den beste boka fra dette halvåret blir nok ". "Stjernejeger" av Jon Larsen. En artig historie om hans innsamling av kosmisk støv fra verdensrommet, som har bidratt til å komme nærmere svar på spørsmålene angående solsystemets begynnelse
Denne helga blir det faglitteratur igjen, men fra neste helg av ønsker jeg å vende tilbake til skjønnlitteraturen. Har en rekke spennende bøker på leselista, f-eks "Himmelrike og helvete" og "Ekko av en venn".
God helg til alle :)
Viser 5 svar.
Notererer meg Stjernejeger. Takk for tips! Ekko av en venn ligger også på lista. Men jeg lurer på og ta Elling-serien kronologisk, så da blir den lenger frem i tid.
Er for øvrig helt enig med deg. Dette året har gått fort for meg også. Som Stefánsson sier i Himmelrike og helvete: Noen år rommer flere dager, og noen dager rommer flere år. (Løst oversatt...) 2019 har vært motsatt, spør du meg!
Det vil være fornuftig av deg å ta Elling - serien kronologisk, så får du enda bedre grunnlag for å lese Ekko av en venn. Spesielt dersom du ikke har sett filmene som ble laget av de første bøkene. Gleder meg til å lese Stefansson for første gang - det aner meg at jeg kommer til å like ham.
Jeg tror jeg gjør det, leser kronologisk. Har så langt bare lest den første boka. Første film (som er basert på bok nr. 3, slik jeg forstår det) så jeg da den kom ut. Jeg kan ikke ha vært mer enn 10-12 år, så det var lite jeg forstod av den da. Husker bare at jeg syntes Kjell Bjarne var morsom!
Du har rett i at første film ble basert på bok 3 (Brødre i blodet.) Den hadde premiere i 2001 (jeg sjekket på nettet) - altså er det allerede 18 år siden. Tiden flyr...
Ja, da stemmer det at jeg var 12 år. Så da var det en mini-versjon av meg selv som så Elling. Pappa var glad i Ambjørnsen, og bestilte filmen på VHS, månedlig forsendelse fra filmklubben. Ikke lenge siden, men virkelig helt andre tider!