Bokelskere.no

Jeg sleit også med denne boka, samtidig som jeg fant mange gode observasjoner og beskrivelser av personer og situasjoner. Andre del var enklest tilgjengelig, kanskje fordi han der ikke har hovedpersonens perspektiv. Han har da en strammere komposisjon og er ikke så ordrik og full av digresjoner som i de andre delene. I del tre skriver han om skam på en slik måte at man nesten kjenner det fysisk, men det flyter for mye ut. Hovedpersonens fortvilelse kan minne om Johan Borgens Lillelord, men uten hans arroganse og beregnende oppførsel. Synes for øvrig at fantasien/drømmen der Henrik Vangel befinner seg i en alternativ verden (s. 637) og leser et leksikon hvor historien er omskrevet, er kostelig. Immanuel Kant er blitt til en lege som skriver sine memoarer og beskriver alle sine pasienter og samfunnet de lever i. Etter hans død blir skriftene funnet, og det oppstår en litterær debatt "...om skillet mellom kunsten og verden, som i dette verket synes mindre skarpt enn det som ellers ofte er tilfellet i litteraturen." Det gir noen assosiasjoner til dagens diskusjon om "Min kamp". Alt i alt ble leseropplevelsen blandet, så jeg vet ikke om det blir flere Knausgårdbøker med det første.

Holder på med denne nå, og er nokså ambivalent i mitt forhold til romanen. Jeg har lest alle Min kamp som er kommet ut, og tenkte jeg skulle utfylle min oppfatning av forfatteren ved å få med meg de bøkene han skrev først. Det jeg verdsetter mest er det språklige, men det blir liksom ikke helt tilfredsstillende bare om det fungerer. Jeg synes denne romanen har store ujevnheter. Den virker nokså løs og ustrukturert i konstruksjonen...jeg synes ikke de tre delene henger så godt sammen, den spriker. Innholdsmessig får den vel kanskje frem en umoden, Vankel-modig, selvopptatt hovedperson i første del, om det var ideen. Oppleseren fungerte heller ikke så bra i denne romanen - det hører til sjeldenhetene at jeg opplever. (Må også si meg enig med Jan..."ble bare ikke engasjert".) PS. Del 2 begynte ustrukturert og langdryg, men den tok seg litt opp på slutten. I det hele tatt synes jeg romanen var ujevn og virket "uferdig".

Jeg tenker også at den omskrevne Kant-historien er et varsel om det som skal komme seinere...