Bokelskere.no

Balanserer på eggen mellom kliss og ekte kjærlighet. Det er noe betagende med denne historien. Kanksje den rett og slett er godt skrevet?

Dette ble en blandet opplevelse.
Først det positive; Jeg likte selve historien, boka beskrev på en fin måte flere kvinneliv som heldigvis har gått ut på dato i de fleste miljøer. Overklasse og tyendeforholdet ble også beskrevet slik at det var til å grøsse av. Beskrivelsen av kjærligheten mellom de to var jo egentlig helt utrolig, om det bare hadde vært bygget på ærlighet og ikke for å skjule en hemmelighet som samfunnet den gang, og kanskje heller ikke i dag, var i stand til å håndtere. Jeg følte med han, og jeg følte med henne, forholdet var jo dømt til å tape.
Det jeg ikke likte var nettopp det, jeg leste jo allerede fra side 1 at dette ville ende med forferdelse. Denne vissheten lå hele tiden i historien på en måte som gjorde at jeg stålsatte meg for å bli engasjert. Jeg ble irritert og leste egentlig fortere enn jeg burde ha gjort, slik at jeg skulle få den endelige bekreftelsen på det som kom frem fra starten. Etter å ha lest flere bøker i det siste der handlingen beveger seg i ulikt tidsrom, har jeg funnet ut av at ingen av disse blir favoritter hos meg. Tror faktisk jeg skal holde meg unna retrospektive romaner for en stund.

Jeg er enig med deg, når bøker starter med slutten på fortellingen først da føler jeg meg litt lurt, for jeg har ikke lyst til å lese slutten først, det tar fra meg noe av spenningen. Blir ikke så engasjert i fortellingen som jeg kanskje skulle når jeg vet hva som skjer. Selvfølgelig er livet som ble levd i denne romanen en god historie og den er bra skrevet.

Det er tydelig det er mange som er konfortabel med slike bøker. Det er ikke den første boka jeg har lest som er slik og de faller ikke i smak hos meg.

Dette er en av mine favoritter. Kaarsbøl debuterte med denne boka for 5 år siden. Så har det vært stille lenge, men i høst kom hun med ny bok: Din næstes hus. Jeg har gledet meg som et barn, og i dag så jeg den i dansk utgave i bokhandelen. Løp og kjøp! På norsk kommer den visstnok til våren.

Jeg fant ikke noe kliss i Den lukkede bok, bare sårhet og undertrykt kjærlighet. Forfatteren skriver innsiktsfullt om 1800-tallets overklasse og akademia i København, der det som er igjen av en utdøende adel er i full konflikt med nye radikale tanker, representert i kunsten ved den europeiske realismen og i livsførsel ved et utsvevende liv i luksus kombinert med rettferdighetssans, ateisme og forståelse for de lavere klasser. Jeg tror Den lukkede bok, om den hadde vært skrevet i den tiden den handler om, i dag hadde vært pensum på litteraturstudier over hele verden. Det er boken Georg Brandes eller Herman Bang skulle ha skrevet.

Samtidig er det en bok om en kvinne som rives i stykker av minnene om sin kjærlighet. Men denne boka har mange facetter. I tillegg til å være et gjensyn med Brandes-tidens København, en usminket samfunnsskildring av overklasse og fattigdom og en vakker kjærlighetshistorie, er Den lukkede bok bygget opp som en gresk tragedie eller et Ibsen-drama, der forhistorien avsløres bit for bit, og der den utålelige sannheten til slutt avsløres.

Nå er jeg bare kommet ca 1/5 inn i historien, men jeg har allerede oppdaget at poenget med å "røpe slutten" er jo å nøste opp i det psykologiske, alle hvorforene. Hvorfor valgte hun som hun gjorde, hvordan endte det slik? Etc... Så derfor kan jeg bare si at jeg er enig i det du her har skrevet, ut fra det jeg har lest så langt.

Jeg er halvveis i Din næstes hus. Den er veldig annerledes enn Den lukkede bok. Mye nærere, saktere på en måte. Jeg liker den godt.

Da har jeg lest ferdig Din næstes hus, og Kaarsbøl skuffer ikke! Jeg har skrevet om opplevelsen på bloggen min her.

Det hadde vært fint om du kunne skrive litt om den her inne også. Det er mange som lager linker til bloggene sine her inne, men det er ikke alle av oss som ønsker å hoppe fram og tilbake mellom ulike private bloggsider. :)

Du er vel den første her inne som har lest boka, så det blir spennende å høre.

Hei Jan, ja det kan jeg gjøre. Jeg merker at det er litt vanskelig det der. Med blogg kontra bokelskere.no. Jeg er først og fremst en bokblogger og legger mye tid i det jeg skriver der. Derfor er det enkleste å linke. Det føles veldig tidkrevende å skrive en gang til om samme bok Men jeg kan jo klippe og lime litt, da får jeg brukt samme tekst flere ganger (det føles litt som juks, men det er jo helt corny å føle).

Uansett; seks år etter sin debutbok Den lukkede bok, har Jette A. Kaarsbøl endelig kommet med en ny bok. Den første boka hennes ble rost opp i skyene og da Din næstes hus kom i høst (enda ikke oversatt til norsk) skrev Aftenposten en knall god kritikk. Bokhandlere som hadde tatt inn den danske utgaven opplevde at alle eksemplarene ble revet bort på få dager.

Jeg lurte meg til min mors leseeksemplar og har de siste par ukene hatt Kaarsbøl som en nær følgesvenn.

Denne gangen er vi i Danmark, nåtid – og det handler om en mann i midtlivskrise. Mannen er arkitekten Laus Lindborg som lever en spennende ungkarstilværelse med suksess i arbeidslivet og med mange vakre kvinner svinsende rundt seg. Likevel opplever han et voksende tomrom i sitt liv, en mangel på mening med tilværelsen. Da faren plutselig dør tar han permisjon fra jobb slår seg ned i en bitteliten by på landet noen uker hvor han kommer i nærkontakt med den lokale prest og hans familie. Boka handler om nære relasjoner, om rotløshet og utroskap.

La meg bare si først at Kaarsbøl skuffer ikke. Det er knall knall knall bra! Jeg har litt samme opplevelse som med Doris Lessing (uten sammenligning forøvrig); jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.

En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.

Anbefales!