Jeg leser en bok om Spanias historie og kom over en side som jeg synes sier utrolig mye. Jeg hadde først tenkt å legge det inn som sitat, men da det er litt langt og har itresse ut over bare å være et sitat, starter jeg en diskusjon om det her.
Hvordan forstår vi sannheten og finnes det egentlig noe som er den absolutte sannheten? I disse tider det er så mye snakk om falske nyheter synes jeg dette sitat sier uendelig mye.
Her følger sitatet fra boka Historien om Spania av Herman Lindqvist side 74 og 75:
Spanias første gullalder
Det er alltid seierherrene som skriver historien. Derfor har generasjoner av spanjoler kunnet lese om hvordan deres tapre kristne forfedre kjempet mot den arabiske okkupasjonen helt til fosterlandet var befridd, og kristendommen (= katolisismen) endelig seiret på den iberiske halvøy. «De kristne kjemper hver dag, natt og dag. I åtte hundre år gjorde de det samme...,» står det å lese i krønikene.
Slik har de spanske barna lært at de modige, ekte spanjolene utrettelig fektet med sverdet og korset mot halvmånen, mot de fæle sarasenerne og de slemme araberne som kjempet med sine krumme sabler, undertrykte folket og tvang alle spanjoler til å bli muslimer.
Men den som kan smugtitte i historiens fasit, han ser en helt annen virkelighet. Mesteparten av den muslimske perioden i Spania var en strålende tid, Spanias første gullalder, og de som gjorde det mulig, var spanjolene.
...
Siden araberne var så få, er det altså feil å snakke om den arabiske perioden eller om den arabiske invasjonen. En mer korrekt benevnelse er naturligvis den muslimske perioden. Det store flertallet av innbyggerne i Hispania holdt seg der de alltid hadde bodd, selv den vestgotiske styrende eliten ble værende.
Sist sett
