Bokelskere.no

Har du funnet romanen som (for) følger deg om som du vet du må lese igjen selv om du har lest den minst to ganger?
For min del er Moon Palace av Paul Auster romanen som følger meg. Oppdaget den på første halvdel av 90-tallet. Den gjorde uutslettelig inntrykk. Min første Auster-roman, Leviathan, kom jeg over i bokhandleren Brentanos i Soho i NY. Etter å ha slukt den skjønte jeg at hver utgivelse av Paul Auster er et must.

Mye kan sies om Moon Palace. Men den viser en mesterlig fortellevne, er melankolsk og litt forunderlig med glimt av lavmælt humor.

Fortell oss hvilken roman som hjemsøker deg! :-)

Det er noen romaner som biter seg fast. En roman jeg har lest mange ganger gjennom livet er Flaubert sin Madamme Bovary. Egentlig ganske rart at en fransk roman fra 1880-tallet fremstår som en litterær følgesvenn, men jeg har gjenlest den jevnlig siden jeg leste den første gang tidlig i tyveårene. Og jeg ser stadig nye perspektiver.

Handlingen er tids- og regionspesifikk, men likevel utrolig universell. Emmas drømmer og ambisjoner dannes gjennom romantiske romaner, og må forsøkes leves ut som landsbylege-frue. Men avviket mellom hvordan vi ønsker at livet skal være, hvordan vi ønsker å fremstå og skuffelsen over en kjedelig hverdag når «alle andre» lever spennende liv er vel så aktuelt i dag!

Og språket er nydelig.

På tide å heve denne tråden :-)

Leser for tiden novellesamlingen Girl With Curious Hair av David Foster Wallace, og det får meg til å tenke at jeg må lese Infinite Jest enda en gang. Har tidligere lest den som papirbok og hørt den som lydbok, så den må absolutt med i denne tråden. En klar sekser på terningen!

Da jeg hørte den for lydbok for seks år siden, skrev jeg følgende om den her på bokelskere:

Det er på dagen 20 år siden Infinite Jest ble utgitt, ifølge diverse nettsider. Denne mursteinen av en roman, som jeg leste for snart tre år siden, er uten sammenligning det beste jeg har lest av moderne skjønnlitteratur. Jeg har den også som lydbok, og synes dette er en fin anledning til et gjensyn – eller gjenhør – med den. Den er drøye 56 timer lang, og jeg gleder meg stort til å høre den.

Slutter meg helhjertet til det en annen bokelsker, Kjetil Audsen, skrev for 5 år siden:

En fenomenal bok om avhengighet, depresjon og fremmedfølelse. En tilsynelatende overintellektuell bok, som tvert imot er morsom, medrivende og sylskarp. Ja, enkelte kapitler burde vært redigert ned, og boken kan tiltider føles utmattende. Men da jeg hadde lest dens 1079 sider tok det ikke lang tid før jeg savnet samværet.

Det finnes så mange ,men her er noen Drageløperen av Khaled Hosseini, Vindens skygge Carlos Ruiz Zafron, Alkymisten av Paulo Coelho, Nattens sirkus Eirin Morgenstern , noen av de få nevnte i hvert fall. :)

Jeg leser som regel alltid en eller flere av Doyle i løpet av året, elsker hans bøker. Jeg skal også innrømme at bøker som er blitt lest flere ganger er Sandemo sine, og Morgan Kane. Barnebøker og Evi Bøgenæs er også lest gjentatte ganger.)
Av store klassikere så er det vel Bibelen, Ingstad m.m

Gamle, romantiske klassikarar som Stolthet og fordom, Overtalelse og Jane Eyre er bøker eg stadig plukkar fram igjen frå bokhylla. I tillegg har eg nokre favorittar frå barndommen som eg framleis likar å lese. Serien om Anne fra Bjørkely og ei bok som heiter En liten sang om kjærlighet er nokre døme. Av nyare bøker er det ikkje nokon spesielle eg kjem på, men dersom eg har likt ei bok gjer det meg ikkje noko å lese den om igjen.

Takk for tipset om Moon Palace. Den har jeg nå akkurat bestilt. Gleder meg!

Håper den faller i smak. Hvis ja, så har du mye annen litteratur av Auster å glede deg til. Anbefaler i første runde tidlig forfatterskap. The New York Trilogy er en klassiker.

Ja, jeg vil si at den falt i smak. Jeg var egentlig litt usikker på hva jeg skulle mene om denne boka, men jeg konkluderer med at jeg likte den ganske (veldig) godt. Jeg gir den terningkast 5.

Jeg får prøve meg på New York-trilogien, og så har jeg tanker om å lese "Illusjonens bok". Så får vi se etter det.

Har ikke for vane å lese romaner flere ganger egentlig, men kvartetten om "Folket på Innhaug" av Anne Karin Elstad har jeg både lest og hørt flere ganger og den blir jeg aldri lei av! Elsker den!

Krig og fred av Lev Tolstoj har jeg lest 4-5 ganger. Og jeg elsker mest av alt den gamle generalen.

Er så enig med deg, krira - Paul Austers Moon Palace er helt fantastisk!

Selv leste jeg i mange år Bjørneboes trilogi «Bestialitetens historie» en gang i året, fordi den er så sterk og ikke minst tankevekkende.

Ellers er jeg utrolig svak for kanadisk litteraturs grand old man, Robertson Davies, og da først og fremst de tre trilogiene hans, The Salterton Trilogy, The Deptford Trilogy og The Cornish Trilogy, som jeg har lest gjentatte ganger i årenes løp. De to første har jeg nå også som lydbøker fra audible, så det blir nok snart enda et gjensyn (rettere sagt: gjenhør) :-)

Endelig en som synes Moon Palace er fantastisk! Jeg lytter til den via audible,co,uk ved leggetid for tiden. Har alltid lest den på papirbok og får en ny og intens opplevelse via lydbok,.Auster leser ofte bøkene sine selv, men ikke denne gangen. Vært vant til å høre Austers stemme, men går fint likevel. Ved opplesning opplever jeg muligens enda sterkere desperasjonen hovedpersonen opplever i starten av romanen i det han må forlate leiligheten osv. Vil ikke avsløre mer, Men prøver å sammenligne opplevelsen jeg har hatt av å lese denne for mange år siden jevnført med nå. Både for å tenke på litterær kvalitet, men også for å holde det opp imot mitt liv og min livserfaing da og nå.

Leste Bjørneboe på videregående og ble absolutt engasjert, ja.Skal ta en titt på kanadieren som du nevner Ble nokså nysgjerrig! :-)

Nå kjøpte jeg første bok i "The Deptford Trilogy" på Audible. På din anbefaling.

Gled deg! Blir nesten litt misunnelig på deg som skal lese Robertson Davies for første gang :-) Han var en STOR historieforteller!

Jeg kommer ikke til å begynne med det første. Holder på med "Great Expectations" nå, og har fortsatt 18 timer igjen av den lydboka, og det går sakte.

Har lest Knut Hamsuns Mysterier mange ganger.
Noe nytt å undre seg over hver gang. Romanen kan tolkes på flere måter.

Den trettende fortellingen av Diane Setterfield
Det går ett år eller to mellom hver gang, men den boka elsker jeg! Stemningen, mystikken, plottet, de to parallelle historiene. At jeg liker denne så godt henger nok også sammen med at det var den boka som gjorde meg glad i lesing da jeg i utgangspunktet ikke vsr noe lesehest før jeg runder tjue år. Denne har jeg lest på norsk, engelsk og lyttet til som lydbok.

En annen bok jeg leser flere ganger er Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Weise. Oppdager alltid noe nytt. Og hver gang blir jeg like imponert over hvor stor fortelling s.om blir formidlet på de få sidene.

Hver sommer leser jeg forresten Sommerboka av Tove Jansson
Anbefaler den sterkt!! Virkelig en nydelig liten perle.

Ellers blar jeg ofte i Den store Mummiboka, leser aldri fra A til Å, men liker godt å bla og lese litt her og der. Samme gjelder Ole Brum - boka, den gode gamle jeg har hatt siden barndommen. Også Dustefjerten og den store sommarferieturen leser jeg årlig

Den trettende fortellingen er en nydelig bok! Kanskje på tide å lese den om igjen? :) Sommerboka skal jeg også lese igjen denne sommeren.

Månepalass og krystallslott! Fikk lyst til å føye Havets katedral til de mektige bygningene, men da må jeg få lest den først?
Så langt har livet syntes for kort til å lese bøker flere ganger, men jeg lengter jo etter å finne den boken jeg aldri blir helt ferdig med :)

Blir "aldri" ferdig med Jeanette Walls sin selvbiografiske roman "Krystallslottet". Hittil har jeg lest den to ganger, og jeg "vet" det blir flere.Det er nok en kombinasjon av hvordan Walls takler sin utfordrende barndom (far med alkoholproblemer og mor med psykisk sykdom), og måten hun formulerer seg på i boka som gjør at den alltid kommer til å følge meg. Det gjør også inntrykk at Walls ikke later til å bære nag til sine foreldre, til tross for at de via sin livsførsel påførte henne en rekke sterke opplevelser gjennom hele oppveksten.