Bokelskere.no

Swift har nok et svært så snevert syn på rasjonalitet når han vil ha oss til å tro at all saklig meningsbrytning kan skje uten konflikt. Men så mente han jo at de fleste av sine egne landsmenn var preget av galskap.

I det er du kanskje hypotetisk enig med Jonathan Swift:

at det er en realpolitisk mulig situasjon en må vurdere
risikoen av, at sogar et flertall av et folk kan vippe over
grensen til alminnelig galskap ?

Skal være bl.a. belyst av en J.Kromm her> ,
"Frenzy--the most flagrant and political form of madness" --
"the madness of warrior-heroes, kings, scolds, and the possessed"

og som historieanalytisk begrep skal det også dekke inn
"abusive power and belligerence out of control" ev. grunnet i
politiske konflikter rundt undertrykkelse / siviloppstand og sterk
rolleinnlevelse på gateplan.

Grensepsykiatrisk kunne en vel også vurdere en depressivt preget
rådløshet eller angstbiting ved diktatur eller sivil ustabilitet,
slik de bedre dystopi-forfattere kan male ut, kanskje etter ennå
levende modeller -- enda utslagene lenge kan være mindre ekstreme
enn terrorfylte gater.
Sånt kan skje at "les demons sont dans la rue", Krystallnatt,
Maos herjende horder og hele holokaustikk-kaos inntreffer utenom
den nøkterne overveielse og utmåling av politiske virkegrep
vingegrep?
Vi betrakter faglig realitet her, ifølge Swift og Koht ?