Bokelskere.no

spørs bare om Houyhnhnmisjonærene kan være bekjente av å
misjonere, stille noen på valget å forkaste eller submisjonere seg
Houyhnhnmiteten an sich.
( dermed aktualisere mulig disputt og meningsforskjell --
hvem merker sine skjulte synder? )

Neppe engang gjennom sin profet Swift, har de anledning til
å propagere disputtløsheten, The NonThink. - her får man kun ignorere fram
ønskede idyll ..

Mens Islamsk Statsstyre på sitt terroritorium, gjør mektig
submisjonær innsats, for på sin måte å fjerne
meningsforskjell, strid, disputt og påståelighet ...

Ikketenkningen må ha kommet langt siden Gullivers dager?

Swift har nok et svært så snevert syn på rasjonalitet når han vil ha oss til å tro at all saklig meningsbrytning kan skje uten konflikt. Men så mente han jo at de fleste av sine egne landsmenn var preget av galskap.

I det er du kanskje hypotetisk enig med Jonathan Swift:

at det er en realpolitisk mulig situasjon en må vurdere
risikoen av, at sogar et flertall av et folk kan vippe over
grensen til alminnelig galskap ?

Skal være bl.a. belyst av en J.Kromm her> ,
"Frenzy--the most flagrant and political form of madness" --
"the madness of warrior-heroes, kings, scolds, and the possessed"

og som historieanalytisk begrep skal det også dekke inn
"abusive power and belligerence out of control" ev. grunnet i
politiske konflikter rundt undertrykkelse / siviloppstand og sterk
rolleinnlevelse på gateplan.

Grensepsykiatrisk kunne en vel også vurdere en depressivt preget
rådløshet eller angstbiting ved diktatur eller sivil ustabilitet,
slik de bedre dystopi-forfattere kan male ut, kanskje etter ennå
levende modeller -- enda utslagene lenge kan være mindre ekstreme
enn terrorfylte gater.
Sånt kan skje at "les demons sont dans la rue", Krystallnatt,
Maos herjende horder og hele holokaustikk-kaos inntreffer utenom
den nøkterne overveielse og utmåling av politiske virkegrep
vingegrep?
Vi betrakter faglig realitet her, ifølge Swift og Koht ?