Bokelskere.no

visdomsord for vår tid, til realpolitisk / personlig overveielse -

eller bare en vareprøve? ( spør jeg Westö eller sitanten? )

Ikke noe nebbete eller satiroid ment herfra, men generelt har det
ofte 'intrigert' meg endel, å forstå fung. policy i hvordan
våre medvirkere gjør bruk av sitat-redskapet..

Vi er jo begge systematikere, under vanlig yrkesrisiko for med
gaussisk hyppighet å bli bråmistenkt for åndelig gru \ \ \ dystopi etc

ja, i en emo tid skal saklighet instantly kunne være voldsaggresjon - -
ifølge zeitgeists tidsviktig media-halleluerte belærelse

eller i proppeganda som vil flyte fint på litt emosjonskaos
(digresjon foreløpig slutt)

saken er jo at ethvert opus, om bare den mest fortørkede depp-utredning
uberørt av menneskeånd, danner mulig kilde til en kombinatullion mulige
sitater å velge til betraktning eller droppe --
det vet alle som har tankesett med seg under leseopplevelse,
( og består enkel bildetest til å sertifisere at man ikke er robotoid
men en tenkende sjel av noe slag, så miljøtruede disse idag er.)

Hva inspirerer en homocapabilis til å foreta en sitering,
observert
pr systematisk kategoriordning
(så som homo deweyensis kan ønske seg prelinjert)
_

idet selv fredelige kiosk- eller skjønn-skrifter kan skjenke en og annen
utfordrende tanke -
når isolert under en objektorientert liten glasskive.

om det nå er sterkt eller svakt pedagogisk av denne ko-respondent
å kaste meg over ett mer enn middels ironi-åpent sitat,
'isolert sett' -
en isolasjon vi ofte nettopp ser småsitater i.

Alt med heder til oppriktig-rettpåsake forfattere, som KW

'som forskere vi moro har'
( til vi skjønner at det er slutt ? )
-

mulig diplomatisk fotnote, forstås best av dystopivenner:
hvem kan det være urimelig å bebreide for UFRImodighet ?

I rollen anklager kunne vi møte grammatikken selv, som etter
selvgranskning vil innse sin grenseparadoksale urimelighet.
De gamle frie nordmenn kunne ha mer uanstrengt omgang med
genren visdomsord: såpass freidig politisk uydmyke å ymte at
Det er redd mann, som aldri tør utbepisse sine benklær..

verden er derimot så fredstemt, så overfylt av vennlig aksept
og velvilje at dens primatvoktere ymter drastiske nedskjæringer.
Frie journalister og andre satiriske situasjonstegnere ofres
først, for husfredens skyld, slike herda misbrukere av ytring --
noe tiden ikke kan tillate grunnet alvorligheten av alle de
globoide kriser det opparbeides emokratisk stemning til.

Fortsatt godt nydt år til alle abonnenter på ordningen