Bokelskere.no

Ved første gangs lesing var jeg litt forbeholden, men etter en del graving der jeg fant ut at Zorbas bare delvis er en fiksjon, måtte jeg lese en gang til.

Kazantzakis drev sjøl ei brunkullgruve i noen måneder sammen med en mann ved navn Zorbas. Fornavnet er riktignok et annet, og gruva var på Peloponnes, men «skjelettet» i beretningen er grovt sett autentisk, om enn noe dramatisert, vil jeg tippe.

Kazantzakis har altså bygd på gruvehistorien sin og lagt den til en avkrok på Kreta. Ut fra referansen til Venizelos og prins George regner jeg med at historien utspiller seg rundt forrige århundreskifte, da det osmanske riket var i full oppløsning. Hellas og de greske øyene var sentrale i konfliktområdet. Kreta, som resten av området, hadde en usalig blandet befolkning med politiske og nasjonale sympatier som sprikte i alle retninger. Stormaktene blandet seg inn, og det ble opprettet partisangrupper med ulike politiske mål.

Det er altså i denne settingen handlingen foregår. Ikke på ei fredelig, hvit strand med dans under en vennlig stjernehimmel. Visst hører vi om drap og plyndring, både i landsbyen og i klosteret, men får vi noen nærmere forklaring på årsakene? Kan slike handlinger være utslag av politisk hat og ikke bare av primitiv mannssjåvinisme?

Zorbas gir tydelig uttrykk for at han ikke vil ta stilling i politikken. Han har fartet omkring i «Europas urolige hjørne» mens landegrensene vidde seg ut og trakk seg sammen som trekkspill og har lite til overs for nasjonalisme og store ord som «fedreland»: Han vil være fri.

Jeg triller ingen sekser denne gangen heller, men femmeren står seg bedre nå.