Jeg skiller meg litt fra flertallet her og likte boken godt. Skildringer av landskapet, stemningene og ikke minst vennskapet mellom Basil og Zorbas er en deilig kontrast til samtidslitteraturen. Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over kvinnesynet til hovedpersonene. De er menn av sin tid og klarer ikke engang å ta hverandre i hånden eller gi hverandre en klem.
Noe av det som tiltaler meg i boken er det enkle livet; at manuelt arbeid er godt for sjelen, at all mat smaker godt hvis man spiser den ved et bål med en god venn, å tenke mindre og leve mer. Døden kommer uansett og staten eller andre gribber fjerner alle spor. Hadde jeg klart det, skulle jeg jammen tatt en dans!
Viser 2 svar.
Enig med deg, lettlest og litt tankevekkende. Men det går allikevel litt tregt med meg, finner ikke helt flyten, er bare på side 100.
Ja, den siden av boka er der også, helt klart - godt oppsummert