Bokelskere.no

Som forslagsstiller er det vel på tide jeg gir lyd fra meg. Jeg har lest boka før, men det må ha vært på sekstitallet, og jeg tror jeg likte den bedre den gangen enn jeg gjør nå. Det kan skyldes framgang i alder og visdom. Framfor alt er jeg nok blitt mer forbeholden når det gjelder begeistring for tittelpersonen. Visst er Zorbas en likandes fyr, men går man dypere inn i livsfilosofien hans, finner man mye grums. Det virker som han har laget seg sin egen private kardemommelov der han går inn for å "være grei og snill, og for øvrig gjøre som han vil". Det er mulig han tror at han ikke plager andre, men fortellingene hans fra fortida avslører både hensynsløshet og uredelighet. (Hvis det nå er sant, alt det han beretter.)

Kvinnesynet hans er vel tidsriktig, men jeg tror ikke flertallet av menn betraktet seg sjøl som guds gave til enhver kvinne, slik Zorbas øyensynlig gjør.

Fortelleren framstår fortsatt som litt gåtefull for meg. På en måte ønsker han å være like "fri" som Zorbas, men så langt jeg er kommet i boka (bortimot halvvegs), klarer han ikke å avslutte skrivevirksomheten, - langt mindre det å lese, enda Zorbas foraktelig kaller han bokorm og blekksmører uten peiling på det virkelige livet.

Det lurer også et mørke mellom linjene. Dette blir spennende.

Har ikkje "dansa med Zorba" på fleire dagar.....men har planar om å få litt tid til han denne veka. Er enig i at forteljaren er noko diffus...får ikkje heilt taket på han, kven han eigentlig er.
(Må elles takke for stjerna, Marit...den vart nr 3000! )

Jeg leste boka en gang på 1970-tallet.
Og ja, den var bedre før. Som mye (men ikke alt) annet.