Bokelskere.no

Leseperiode:
Mandag 22. oktober - søndag 18. november

Velkommen til felleslesing og diskusjon av
Fortell, Zorbas, fortell av Nikos Kazantzakis

Lesesirkelens hovedtråd finner dere her

Da er jeg også endelig ferdig, har brukt lang tid. Den fenga rett og slett ikke meg. Men er uansett glad for at jeg har lest den.

Endelig i mål, jeg også. Dessverre var boken en skuffelse. Ikke direkte dårlig, men langt mindre engasjerende og tankevekkende enn jeg hadde forventet. Når sant skal sies, har jeg hatt lite kapasitet, så lesingen har blitt oppstykket. Men lell … Marits bakgrunnsinformasjon var til god hjelp, takk for den.

Som andre har vært inne på, fremstår boken dels som en rammefortelling for forfatterens tanker og refleksjoner, dels som en folkelivsskildring (som undertittelen lyder). Om det er tiden eller meg som har vokst fra de filosofiske betraktningene, vet jeg sannelig ikke. De inspirert i hvert fall ikke til så mye ettertanke. Flere har påpekt bokens grunnleggende negative kvinnesyn. Som Ingunn påpeker, må det ses i datidens lys. Mer problematisk synes jeg det generelt negative menneskesynet er. Bortsett fra hovedpersonene blir «den gemene hop» skildret negativt og fordømmende. Flere forfattere mestrer kunsten å skildre menneskers dårlige sider med forståelse og varme (kommer i farten på Dickens, Falkberget, Britt Karin Larsen). Her synes jeg Kazantzakis svikter. For meg er dette romanens største svakhet.

Jeg er glad for å ha lest boken som ga grunnlaget for filmen, og ikke minst inspirerte til musikken, som betød så mye for en hel generasjon. Det er ikke vanskelig å se bokens potensiale som filmmanus. Her er alle ingredienser. Selv om jeg her har lagt mest vekt på de svake sidene, triller jeg en 4-er.

Biblioteket var så kjekke at dei skaffa filmen om Zorbas...Har hatt ei triveleg stund saman med Zorba og Basil på Kreta. (Athony Quinn og Alan Bates).
Filmen er frå 1964, er i svart/ kvitt - men fullt ut sjåverdig også i dag.
Så - då set eg endeleg punktum for romanen.
(Og musikken av Mikis Theodorakis er velkjend)

Jeg er da også ferdig med boka, og er vel enig med en del andre at det utdaterte kvinnesynet og litt lite handling i store deler av boka (tok seg heldigvis voldsomt opp i siste del!) gjør at jeg ikke syntes det var ei veldig bra bok, men slett ikke verst.

Jeg syntes det var litt interessant at vi her har en forfatter som har skrevet ei bok der en av hovedpersonene er noe negativ til lesing, les mindre og opplev mer er vel parolen? Fortelleren sjøl er og litt bekymra for egen lesing. Mange andre bøker handler, på forskjellige måter, om hvor bra det er å lese. Og noen ganger tolker vi bokelskere det slik, uten at det kanskje var budskapet til forfatteren?

Ved første gangs lesing var jeg litt forbeholden, men etter en del graving der jeg fant ut at Zorbas bare delvis er en fiksjon, måtte jeg lese en gang til.

Kazantzakis drev sjøl ei brunkullgruve i noen måneder sammen med en mann ved navn Zorbas. Fornavnet er riktignok et annet, og gruva var på Peloponnes, men «skjelettet» i beretningen er grovt sett autentisk, om enn noe dramatisert, vil jeg tippe.

Kazantzakis har altså bygd på gruvehistorien sin og lagt den til en avkrok på Kreta. Ut fra referansen til Venizelos og prins George regner jeg med at historien utspiller seg rundt forrige århundreskifte, da det osmanske riket var i full oppløsning. Hellas og de greske øyene var sentrale i konfliktområdet. Kreta, som resten av området, hadde en usalig blandet befolkning med politiske og nasjonale sympatier som sprikte i alle retninger. Stormaktene blandet seg inn, og det ble opprettet partisangrupper med ulike politiske mål.

Det er altså i denne settingen handlingen foregår. Ikke på ei fredelig, hvit strand med dans under en vennlig stjernehimmel. Visst hører vi om drap og plyndring, både i landsbyen og i klosteret, men får vi noen nærmere forklaring på årsakene? Kan slike handlinger være utslag av politisk hat og ikke bare av primitiv mannssjåvinisme?

Zorbas gir tydelig uttrykk for at han ikke vil ta stilling i politikken. Han har fartet omkring i «Europas urolige hjørne» mens landegrensene vidde seg ut og trakk seg sammen som trekkspill og har lite til overs for nasjonalisme og store ord som «fedreland»: Han vil være fri.

Jeg triller ingen sekser denne gangen heller, men femmeren står seg bedre nå.

Har lest ut boka.

Tittelen er i alle fall riktig, etter min mening. Det er først og fremst det Zorbas forteller og de meninger han har som gjør romanen interessant.
Den utvendige handlingen oppfatter jeg mest som en slags rammefortelling. Det er noen dramatiske hendelser, mord, brann, dødelig sykdom, og disse får Zorbas til å uttrykke mange meninger og forklaringer på eksistensielle spørsmål. Han er nok ikke en person som tror på gud(er), men religiøs er han nok på sin måte.

Har romanen den "samme" tittelen på gresk?

Kan vi tolke disse dramatiske hendelsene, som for eks. enkemordet, som samfunnskritisk?
Det så i hvert fall ikke ut til at det fikk noen konsekvenser for morderen.
Har forfatteren et budskap?

Den greske tittelen var ikke så lett å dechiffrere, men ved hjelp av gresk tastatur og online-oversetter fomla jeg meg fram til at Βοζ χα πολιτεια του 'Αλεξη Ζορμπα kunne bety Se tilstanden til Alexis Zorba. Vår utgave er nok litt fritt oversatt da, kan det se ut til. Jeg synes "originaltittelen" også tar godt vare på innholdet i boka, så sant jeg ikke har gått meg helt vill i hieroglyffene. "It's all Greek to me", som Shakespeare uttrykte det..

Jeg skiller meg litt fra flertallet her og likte boken godt. Skildringer av landskapet, stemningene og ikke minst vennskapet mellom Basil og Zorbas er en deilig kontrast til samtidslitteraturen. Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp over kvinnesynet til hovedpersonene. De er menn av sin tid og klarer ikke engang å ta hverandre i hånden eller gi hverandre en klem.

Noe av det som tiltaler meg i boken er det enkle livet; at manuelt arbeid er godt for sjelen, at all mat smaker godt hvis man spiser den ved et bål med en god venn, å tenke mindre og leve mer. Døden kommer uansett og staten eller andre gribber fjerner alle spor. Hadde jeg klart det, skulle jeg jammen tatt en dans!

Enig med deg, lettlest og litt tankevekkende. Men det går allikevel litt tregt med meg, finner ikke helt flyten, er bare på side 100.

Ja, den siden av boka er der også, helt klart - godt oppsummert

Langt på etterskudd er jeg endelig i gang. Bestilte for lenge sia ei bok på fjernlån fra biblioteket i bygda. Genial ordning, biblioteka ordner det meste, sjøl om de ikke har boka i egne hyller! Den kom ikke før jeg reiste på en to-ukers ferie. Denne uka fikk jeg ei ærverdig bok av 1953-årgang fra Bjørgum folkeboksamling. Men måtte lese ferdig Søsterklokkene (bra, men ikke i nærheten av Svøm med dem som drukner) før jeg nå endelig har starta opp. Ser under her at det ikke er noen stor begeistring denne gang, men starter med et åpent sinn.

Filmen, Zorba, gjorde nok mere inntrykk på en lett påvirkelig tenåring på 60-tallet, enn boken gjør på en godt voksen bokorm idag. Men glad for å ha lest boken også.

Er også glad for å ha tatt meg tid til å lese boken. Jeg er ikke helt ferdig, men er kommet såpass langt at jeg begynner å se en dypere mening med boka. Først var jeg bare så irritert over holdningene til kvinner, men nå skjer der noe (skal ikke røpe det :) Jeg aner et sterk bilde på kvinneforakt og samfunnskritikk i Kazantzakis’ roman. Ja, "Fortell, Zorbas, fortell" er ikke en dans på roser, selv om der er mye dans......

Takk for oppmuntringen, Torill!
Jeg henger etter (er kommet til s. 70) og synes så langt boken rett og slett er litt kjedelig. Det er ikke bare kvinneforakten som er et problem, men også et negativt menneskesyn generelt sett. Det skjer lite både på det ytre og indre plan, i beste fall er jeg-personens utvikling lite overbevisende. Nå leser jeg fortrøstningsfullt videre - og håper jeg oppdager det samme som du har gjort!

Er faktisk enig, Lillevi!
Men no har eg likevel fått lest litt. Kanskje det er forma på innhaldet som gjer at det ikkje engasjerer slik eg kunne ønske? Opplever handlinga som nesten litt innhaldslaus- får ikkje tak i kva forfattaren eigentleg vil sei.....hm...Har likevel fått lest til s 200
Noko som slo likevel meg medan eg las er om det kan vere ein slags symbolikk i det at dei går under jorda med gruvedrift - og så vender blikket oppover med å sjå til klosterlivet? Eller er eg heilt "på jordet"?
Biblioteket vil skaffe meg filmen, så eg skal no kome i mål på eit vis :-)

Som forslagsstiller er det vel på tide jeg gir lyd fra meg. Jeg har lest boka før, men det må ha vært på sekstitallet, og jeg tror jeg likte den bedre den gangen enn jeg gjør nå. Det kan skyldes framgang i alder og visdom. Framfor alt er jeg nok blitt mer forbeholden når det gjelder begeistring for tittelpersonen. Visst er Zorbas en likandes fyr, men går man dypere inn i livsfilosofien hans, finner man mye grums. Det virker som han har laget seg sin egen private kardemommelov der han går inn for å "være grei og snill, og for øvrig gjøre som han vil". Det er mulig han tror at han ikke plager andre, men fortellingene hans fra fortida avslører både hensynsløshet og uredelighet. (Hvis det nå er sant, alt det han beretter.)

Kvinnesynet hans er vel tidsriktig, men jeg tror ikke flertallet av menn betraktet seg sjøl som guds gave til enhver kvinne, slik Zorbas øyensynlig gjør.

Fortelleren framstår fortsatt som litt gåtefull for meg. På en måte ønsker han å være like "fri" som Zorbas, men så langt jeg er kommet i boka (bortimot halvvegs), klarer han ikke å avslutte skrivevirksomheten, - langt mindre det å lese, enda Zorbas foraktelig kaller han bokorm og blekksmører uten peiling på det virkelige livet.

Det lurer også et mørke mellom linjene. Dette blir spennende.

Har ikkje "dansa med Zorba" på fleire dagar.....men har planar om å få litt tid til han denne veka. Er enig i at forteljaren er noko diffus...får ikkje heilt taket på han, kven han eigentlig er.
(Må elles takke for stjerna, Marit...den vart nr 3000! )

Jeg leste boka en gang på 1970-tallet.
Og ja, den var bedre før. Som mye (men ikke alt) annet.

Jeg fikk ikke vært med på nominasjonen og stemmerunden denne gangen på grunn av studier, men nå er eksamen ferdig og jeg ser at jeg har boka stående ulest i bokhylla, så da hiver jeg meg med☺️ Det er en utgave fra Verdensbiblioteket, den er også oversatt fra engelsk av Aksel Akselson.

Ikke bare "Lolita" som fremstiller et utdatert kvinnesyn. Zorba har nok også meninger om kvinner som er politisk ukorrekt idag.

Ja, du snakkar om kvinnesyn!
På s 56 i mitt "klenodium" kan ein lese om gamle Anagnostis som grunna faren sin gudespott har fått trøbbel med hørselen av Den hellige jomfru. Men, som han seier:

Hun kunne gjort meg blind eller åndssvak eller pukkelrygget, eller hun kunne til og med - Den allmektige beskytte oss - hun kunne gjort meg til en pike.

Og enda verre skal det bli.
Er kvinnen et menneske?, spør Zorbas.
"La kvinnfokene hyle, de er kvinnfolk og har ikke noen hjerne" sier en av mennene.
osv

Tja,
men det var ikke utdatert da. Eller?

Absolutt ikke. Zorba var mannemann, alle damers venn.

Har lest de første fem kapitlene (av 26).

Jeg har en bokklubb-utgave fra 1971 (260 sider).
Jeg skal lese i gjennomsnitt ett kapittel pr. dag, og regner med å være ferdig noen dager før leseperiodens slutt.

Min utgave er oversatt fra engelsk av Aksel Akselson.
Jeg lurer på om oversettelsen blir dårligere når det ikke oversettes direkte fra originalspråket (her: gresk). Er det noen som har meninger/kunnskaper/erfaringer på dette området?

Femte kapittel:

Vi måtte rope, for gamlingen hørte dårlig - han hadde "fornemme ører", som han uttrykte det. (s. 51)

Gamlingen er Anagnotis, og han forteller om hvordan det gikk til at han ble døv (tunghørt).
En god, eventyraktig historie. Håper det blir flere sånne.

Heia! Eg har nettopp fått i hus ei eldgamal, gulna utgåve av "Fortell, Zorbas..." Det er nesten så eg kvir meg for å ta i boka. Så no ventar eg nokre dagar og ser...om dokke meiner at innhaldet er så bra at eg må overvinne skepsisen min og bli med på felleslesinga!
I det minste kan eg kanskje låne filmen på biblioteket.
Den kan sikkert tole eit gjensyn etter mange år!

Hurra, i dag dukka også mitt eksemplar opp i postkassa. Gamal og vellest dette også. Har lest nokre få sider, men det har vært ein stri dag, satsar på ein liten middagskvil før eg held fram ...

Jeg hadde en godt bevart utgave fra 1963 stående. Den er på min alder og har nok holdt seg vesentlig bedre enn meg. Innholdet er upåklagelig så langt. (Har lest 2 kapitler). Ingen grunn til å være skeptisk, bli med!

Du og Moira og Jostein har fått meg til å ikkje vere så bastant...Eg skal prøve å få lest den. Men, den som ligg framfor meg her no er ei utgåve frå 1953, og kven som har omsett teksten er ikkje opplyst.
Ein ting kan eg iallfall garantere: Dette blir ikkje sengelektyre! Så eg er avhengig av å ha tid og lesero på dagtid! :-)

Som fleire andre så har eg bokklubbutgåva frå 1963, som er oversatt frå engelsk av Aksel Akselson. Men så stend der også:

"Denne bok ble utgitt første gang i norsk oversettelse i 1953
av Johan Grundt Tanum"

Eg gjeng ut frå at dette er den utgåva du har. Men opplysinga kan vere tvetydig; er Tanum oversetjar eller forleggar for boka? Eg har sjølvsagt slått opp Johan Grundt Tanum på wikipedia, det skal ha vært eit forlag som heitte dette i 1953.

Så då spørs det om det er Akselson som også er oversetjar av 1953-utgåva. Dette kan ein vel finne ganske greit ut av ved å samanlikne tekstutdrag frå bøkene.

Jeg har en mistanke om at dette egentlig er den eneste oversettelsen som finnes på norsk, og som er blitt gitt ut gang på gang. Oversatt fra engelsk av Aksel Akselson. Man kan jo undres på hvem som har oversatt den til engelsk, og hvorfor vedkommende er anonym. Jo flere ledd, desto flere muligheter for misforståelser og feil. Omtrent som hviskeleken.

Jeg har også et gammelt,heller tvilsomt eksemplar av boka,men angrer ikke et sekund på at jeg begynte å lese historien. Jeg er ikke med i felleslesinga men leser den nå med stor glede. Vil jammen foreslå at du gir den en sjanse, kan jo se filmen lell.

Oppvarming!

Ikke helt lett å få tak i - så det blir engelsk lydbok for min del.

Sikkert bra å lese den på engelsk, men viss du vil ha den på norsk, så er den tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket:

https://www.nb.no/nbsok/nb/a5283e15d148d440a5232344905673be?index#1

Sjekka du nokon av bruktbutikkane eg tipsa om i dette innlegget?

Har ikke sett det innlegget ditt tidligere dessverre. Hadde jo sjekket antikvariat.net. Trodde faktisk de fleste brukthandler/antikvariat var med der. Begynte å lese på bokhylla.no, men så noen av de skannede sidene dessverre var litt ute av fokus og at det ble forstyrrende.
Men det går greit med engelsk lydbok. Bruker det mye, rimelig også.

Har fått lest ca. 50 sider - og det lover bra. Ser fram til å komme dypere inn i boka. Forstår at det er samtalene som danner grunnlagene for forståelsen av Kazantzakis verk.