Bokelskere.no

I løpet av den siste månaden har eg endeleg blitt kjent med Jon Fosse. Har lest Nokon Kjem til Å Komme, Naustet og Andvake – takka vore anbefalingar frå andre bokelskarar. Det er berre å seie; for ein forfattar!

Rytmen (den suggerande rytmen!) og gjentakingane skaper ein musikalitet i språket som verker så lett, men som er akk så vanskeleg å gjenskape. I tillegg er historiene godt gjenkjennelege (i alle fall for meg) og allmenngyldige. Trudde eigentleg ikkje Fosse var noko for meg, men eg er gledeleg overraska over å ha tatt feil.

Til slutt: kan du anbefale meg andre verker av same forfattar?

Beklagar seint svar, men eg ser Olav har trødd til med godt svar. Eg ser du ikkje har lese Morgon og kveld? Gled deg! Litt meir tunglest er Melancholia I og Melancholia II, men det er flotte saker. Og så har du dei tre barnebøkene som går under namnet Hundemanuskripta 1, 2 og 3. Og så er det dikta ...

Ja det er dette eg også liker med Fosse! Skodespela hans får ofte tankane til å arbeide hardt, med fortolkningar, idear om kva han meinar, osb... Så språket er det siste eg leggjer merke til. Men, når eg er ferdig med stykket, har eg eit ekko i hovudet, frå alle rima og rytmen - heilt utrulig korleis dei klarer å snike seg inn, suggerande som du seier! =)

Og aldri skal vi skiljast, synes eg er det beste han har skrive (av skodespel). Draum om hausten og Dei døde hundane, var også svært gode =)

Tusen takk - trur det bers ein tur til bokhandlaren igjen (på Fosse-shopping), før eg vender snuten mot England og Skottland ;)

Eg må få tilføye at eg verkeleg har fått utbytte av å bli medlem av bokelskere.no - ha fått utruleg mange tips (blant anna frå deg) og gode lesestundar etter at eg oppdaga denne sia.

England ja, du må ha god tur! Det vert spennande! =)

Eg vil forresten også ha Shakespeare tatovering! Så du er flink til å bidra med gode tips/ setje grillar i hodet på folk ;)

Går treigt med Eco, diverre (må få han på norsk trur eg). Eg har spionert på favorittbok lista di og leser for tida Ut og stæle hester, og en bønn for Owen Meany - lurer litt på U, men den var så volumiøs - så litt skremande =)

Eg skreiv ein bokomtale om U i går. Herregud for ei bok - den er tung å komme i gang med, men så utruleg bra!

Etter å ha lese mange korte bøker i sommar (blant anna takka vere deg), fekk eg mot til å bryne meg på eit større verk. Og ikkje har eg angra eit sekund.

England er forresten mitt favorittreisemål. I år går turen til London, Nottingham, York og Edinburg. I Nottingham skal eg på "Murder Mystery Weekend" - gler meg som berre det! Eg skal sjølvsagt også ta ein tur ut i skogen og rope etter Robin Hood;)

I tillegg skal eg utvide Shakespeare tattoveringa - forfattarens profil skal tegnast inn på leggen min for evig og alltid. Det må sjølvsagt skje i England - kor ellers?

Så bra at du får nokre tips frå meg òg - håpar du etterkvart vil like Eco. Irving er og blir ein av favorittane og Ut å stæle hester er vond og god og "fin" (he he) på ei og same tid

U høyres ut som ei bra bok, men trur eg må manne meg opp ei stund til =)

Du får oppleve ein del ulikt av England (og Skottland) då! Sør-vest England og Wales er vel det som lokkar meg mest, eg har faktisk aldri vore i England..

Hels Robin Hood =) han er nok ein likandes kar (til tross for at det nyleg vart laga ein dårleg film om han).

Eg har faktisk ein kammerat som har bilete av Hemingway og Borges på stumpen (ikkje spørr korleis eg veit det!), så du er ikkje den einase dedikerte litteraturelskaren, men Shakespeare synes eg høyres ut som eit sunnare valg..

Snart ferdig med Ut å stjæle hester, eg synes den er bra, men ikkje så fantastisk som alle vil ha det til, men eg trenger ofte litt tid i etterkant til å få meiningar på plass =)

Jeg må nok si meg fullstendig uenig; det norske språket som sådant blir i denne boken voldtatt så det riktig skriker.

Jeg avbryter aldri en bok, så timene det tok å lese denne boken var ren tortur for en språkelsker – såvel som bokelsker – som meg selv. Jeg klarer ikke med den største vilje å forstå hvordan Fosse kan komme unna med å skrive på dette viset – eller hvordan allusjonen kan anses for å være noe annet enn mangel på kreativitet.

"Naustet" er svak litteratur; jeg kommer ikke til å lese mer av forfatteren.

Jeg skal begynne med å fortelle deg at det ikke er opp til deg å bestemme hva jeg skal lese eller ikke lese. Deretter må jeg si at det trekker i smilebåndet når jeg leser ditt tafatte forsøk på å skrive meg nedover. Jeg blander nok ikke begreper; jeg er interessert i grammatikk – hvilket inngår i nettopp det å være opptatt av språk.

Videre virker det nesten som om du motsier deg selv, for du har helt rett i at skriftspråket endrer seg ved å ta opp endringer i talemålet, men deretter skriver du at det er forfatternes oppgave å sørge for språklig utvikling. Dette er rett og slett feil, for det norske språket hadde ikke vært foreldet og ubrukelig dersom vi ikke hadde hatt forfattere som Jon Fosse – det vet du godt. Det er jo ikke før i relativt nyere tid at forfattere har brutt normer og regler i sine bøker, og det norske skriftspråket har da vitterlig endret seg betraktelig uten deres hjelp tidligere! Bare tenk deg litt om – det er viset vi bruker språket på i dagligtalen som har betydning for videre utvikling av språket – ikke viset forfatterne bruker språket i bøker og tekster.

Så virker det nesten som om du prøver å fornærme meg ved å påstå at jeg ikke har forstått Jon Fosse i boken «Naustet» – og i tillegg påstår du at jeg mangler leseerfaring for å klare å forstå ham. Vel, det er faktisk ganske mye som tyder på at jeg har forstått «Naustet» bedre enn deg; du har jo tydeligvis ikke sett allusjonen en gang. I «Naustet» alluderer Jon Fosse til Bibelen – som nesten alle andre allusjoner – og fortellingen om Josef og Marias reise til Betlehem.

Jeg skal ikke bruke tid på å prate nedlatende om deg, slik du brukte et helt avsnitt på å prate nedlatende om meg – for jeg tror det jeg har ytret til nå sier sitt. Dersom du har tenkt å svare oppfordrer jeg deg også til å legge fra deg de tåpelige hersketeknikkene dine; det sømmer seg virkelig ikke for en belest herre som deg selv.

Det er rimelig fornøyelig å lese hvordan du anklager Erling for å anvende hersketeknikk og at han "brukte et helt avsnitt på å prate nedlatende om meg". Hvorfor er dette morsomt? Jo, for du har selv plukket fire avsnitt i samme tjeneste, dine ord oser av (nåvel, dårlige) forkledde fornærmelser. La meg få stille deg et spørsmål: Du omtaler deg selv som språkelsker, men fordømmer Hamsuns Victoria som "særdeles svak litteratur", tross bokens vakre formuleringer, og fordømmer Jon Fosse som en voldtekstmann av det norske språket, gir ham terningkast én - og her snakker vi om en som ofte regnes som Norges største nålevende produsent av litteratur, roset spesielt for sin språkføring. Hva slags språk er det igrunn du liker?

Hva har det å si hva andre mener om Fosse og Hamsun? Jeg er da vitterlig ikke pålagt å følge de samme gamle kriteriene for hva som er god litteratur! Jeg er en evig objektivist; jeg tar hensyn til mine meninger, og ingen andres. Bare fordi en hel haug med mennesker er begeistret over nevnte forfattere er jeg ikke forpliktet til å mene det samme -- og jeg skal ihvertfall ikke trenge å måtte forklare meg for å mislike noe bare fordi det er mange som liker det.

Jeg liker godt språk, så får du tolke det som du vil.

Selvsagt skal du få ha dine egne meninger, både om forfattere og verker. Men; krever man den respekten fra andre, bør man kanskje være litt ydmyk overfor andres meninger også?

Tenkte jeg bare skulle tilføye, siden du liker godt språk: å være objektiv betyr at man er saklig og upartisk. Tror kanskje du mente at du er en evig subjektivist?

Ein trenger ikkje andre sin respekt når ein berre er ute etter å provosere, eller flotte seg med framandorda..

Men subjektivisme synes eg er ein edel dyd! =)

Jeg har lest Bly og Vatn, og det virker som jeg fant den masete og irriterende av de samme grunnene som du nevner over: Gjentagelser og minimalisme. Jeg avbrøt boka og satte et stort spørmålstegn ved dens kunsteriske og språklige kvaliteter. Når det er sagt er tydeligvis dette Fosses stil, og mange kvalitetsbevisste mennesker liker den visst. Og jeg må innrømme at den messende, suggerende stilen krøp under huden min jo lenger jeg leste. Men så tok nå irritasjonen og følelsen av at dette kunne jeg gjort bedre selv overhånd.

Leste forøvrig med interesse Tore Renbergs tråd under Hemingways 'Den gamle mannen og havet'. Han har alltid hatt store motforestillinger mot Hemingways vedtatte kvaliteter som forfatter (akkurat som meg), helt til han plukket ham opp igjen nylig. Nå er mannen frelst. Så man skal aldri si aldri.

Jeg skal gi Fosse en sjanse til, man that's it. Noen forslag, Erling?

Greit – jeg legger meg flat for det siste; det er nå så lenge siden jeg leste noe av Jon Fosse at jeg blandet "Naustet" med "Andvake" – jeg beklager dette. Dog står jeg fortsatt på mitt om at Jon Fosse er en elendig, repetitiv og kjedelig, samt at han på ingen måte tilfører det norske språk noe nytt.

Om du kunne være vennlig å klare opp i nøyektig hva det er du er uenig med meg i?

Jon Fosses språk oppfyller ingen elementære krav til punktuasjon og rettskrivning; han nøyer seg til og med med et antall punktum det er mulig å telle på én hånd gjennom hele boken – for ikke å snakke om at variasjon i språket iskaldt blir ignorert.

Dersom du er uenig i at språket er dårlig er du velkommen til å være det: det er ikke en mening; du kan velge å være uenig dersom du ønsker det; du vil enkelt og greit ta feil.

Etter en uttalelse om at noen voldtar det norske språk burde det ikke være nødvendig å si at man med det mener at normene og reglene for språket som sådant ikke blir fulgt – hva ellers skulle man mene?

Når det kommer til den såkalte "kunstneriske friheten" Jon Fosse tar seg, så skal det sies at slikt har jeg intet til overs for; det er oppspinn og vissvass for å unnskylde dårlig syntaks- og formuleringsevne. At han er "nyskapende på det språklige området" – som du så fint sier det – er noe jeg ikke får til å stemme. Han bare gir blanke, og mister all respekt (han ikke hadde i utgangspunktet). Det er ikke slik man fornyer litteraturen; ved å se bort ifra så mange språklige normer og regler som mulig. Ikke spør még hvordan – jeg er bare 17 år gammel og ingen forfatter – men dette er virkelig ikke veien.

Det skal også sies at dersom man først ønsker å bidra med noe nytt til litteraturen, så er det svakt av Fosse å skrive med den allusjonen han har valgt i dette makkverket han kaller en fortelling – særdeles svakt.

Vetle, du er ung og lovende, :-p men du trenger ikke kverulere og provosere hele tiden. Ser av andre innlegg at du liker å gå til personangrep når du er på tynn grunn, dette bør du ikke gjøre, hold deg heller til diskusjoner der dine observasjoner er på linje med dine retoriske ferdigheter...

Personlig synes jeg at Fosse er en god forfatter. Jeg blir ikke revet med i lesende stund, men etter boken/ skuespillet er ferdiglest, og jeg har fått reflektert litt omkring den, oppdager jeg fort at det forfatteren prøver å formidle har nådt frem - aha - dette liker jeg :-P

Dersom det har forekommet personangrep i uttalelsene mine beklager jeg; dette har ikke vært intensjonen – og må jeg få si at jeg ikke finner en eneste diskusjon her hvor jeg har vært på "tynn grunn" – hva nå det er. Derimot har jeg vært på trygg grunn med hver eneste påstand med unntak av allusjonen, men det var en ren misforståelse da jeg kom til å forveksle "Naustet" og "Andvake" – som er like dårlig litteratur – spåklig som innholdsmessig – begge to.

Høyr høyr! Opplever Fosse på nett same måten.