Tenkte på Stig Sæterbakken her om dagen, for det var vel han som gikk av i protest da han var leder for en litteraturfestival. Etter at noen tidlige representanter for scenenektbevegelsen satte ned foten for en fyr som hadde meninger utenfor allfarvei. Det var voksent gjort, synes jeg. Av Sæterbakken.
Viser 4 svar.
Du har så rett. Det var under planleggingen av litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009, der årets tema var «Sannhet» og Stig Sæterbakken kunstneriske ansvarlig – inntil han som du ganske riktig påpeker trakk seg etter massiv motstand og voldsomt rabalder fra store deler av Kultur-Norge (og andre), fordi han inviterte David Irving. Han argumenterte for at nettopp i en debatt om sannhet, passet det med en mann som løy. Sæterbakken fastholdt hele tiden at tanken ikke var å gi Irving en talestol, men presentere ham som den løgneren og fornekteren han er og gi ham kraftig motstand.
I bunn og grunn handlet det vel om tolkningen av det vanskelig temaet ytringsfrihet. Fant en gammel, svært interessant artikkel om saken i Klassekampen. Bet meg særlig merke i en uttalelse fra daværende generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold:
Som George Orwell har sagt det; ytringsfrihet handler om å si det andre ikke liker. Og er dermed en rettighet primært ment for at opprørere og dissidenter skal komme til orde. Folk som ikke aksepterer de konvensjonelle normer. Det er noe helt annet å benekte at et industrielt folkemord har funnet sted.
Det er ingen sak å være for ytringsfriheten når man er enig i det som ytres, men det kan holde hardt å akseptere den når man er rykende uenig i noe, eller – som her – i møte med løgnere og fornektere. Det er vel heller ingen tvil om det finnes mange flere enn Irving som hyler opp om ytringsfrihet for å fremme ekstreme synspunkter. Et utrolig komplisert, men uhyre interessant tema, synes jeg.
Slo meg også at disputten den gangen peker fram mot/til dagens debatt om «no-platforming».
Jeg lånte begrepet scenenekt fra Morgenbladet. Jeg tror det var de som drøftet dette i siste utgave, jeg har visst et veldig kort minne, siden det måtte være i går jeg leste det da. De finner ikke et klart svar på hva som "lønner seg". Hvis formålet er å avsløre noen. I Kina ble jo en turne med Ibsen sitt stykke "En folkefiende" avbrutt fordi de hadde dialog med publikum. Et publikum som benyttet seg av ytringsfriheten der og da. Det var både morsomt og avslørende.
Verd å granske litt nærmere, den Kina-episoden,
der kan de være kjappe til å utnevne Folkefiender
og de skal ha opplevd sånne Ibsen-temaer konflikt-
utløsende før, meldes det her > (år 1926)
Nrk Urix rammer inn den nylige episoden her .
"Skuespillerne fikk beskjed om å avlyse oppsetningen eller
å kutte ut den delen av stykket der publikum inviteres til
å kommentere handlingen.
Kineserne benyttet nemlig anledningen til å kritisere eget samfunn."
_
Keiserdømmet har ellers fått hjerterå utviklingshjelp av
alteiende Google, med å omstøpe kontinentet til klodens
største fangeleir, vet hjelp av et off. Bingo poengsystem
som snart overvåker alle. Omtalt her !>
Fint at det er noen som reiser seg i salen og roper ut da.