Denne likte jeg virkelig.
Handlingen er lagt til USA etter andre verdenskrig, i første rekke Hollywood, og inneholder mange referanser til film og også litteratur. Hovedpersonen er den kanadiske krigsveteranen Walker, som kommer hjem fra krigen i Europa med en følelse av fremmedgjorthet. Vi følger ham på en reise tvers over USA, fra New York til California, der han bosetter seg i Bunker Hill i Los Angeles og begynner å skrive for en avis.
Romanen minner meg litt om en av yndlingsforfatterne mine, John Fante. Ikke bare fordi mye av handlingen er langt til Bunker Hill i Los Angeles og hovedpersonen i The Long Take er skribent, men like mye på grunn av tonen og stemningen i romanen.
Språket er fantastisk vakkert og poetisk; ikke så rart kanskje, i og med at Robertson er en kjent skotsk poet som har vunnet massevis av priser. Dette er hans første roman. Bare åpningen er et nydelig dikt i seg selv:
And there it was: the swell
and glitter of it like a standing wave
the fabled, smoking ruin, the new towers rising
through the blue,
the ranked array of ivory and gold, the glint,
the glamour of buried light
as the world turned round it
very slowly
this autumn morning, all amazed.
Jeg håper virkelig det kommer flere romaner fra Robertsons hånd. Romanen er nominert til Man Booker-prisen. Det er mange sterke kandidater på langlisten i år, og av mine foreløpig tre favoritter – Sabrina av Nick Drnaso (USA), From a Low and Quiet Sea av Donal Ryan (Irland), og denne – håper jeg på Donal Ryan eller Robertson. Til slutt: Jeg har lest denne på Kindle og hørt den som lydbok og gir en stor honnør til oppleseren, Kerry Shale, som gjør en fabelaktig jobb.
Sist sett
