Jeg vet jo ikke hvor du syntes romanen burde sluttet. Jeg likte at de pårørendes reaksjoner og skjebner ble belyst såpass grundig. For min del kunne Oates spart seg for forsoningsscenen mellom de to døtrene – den var et skikkelig antiklimaks. Syntes faktisk den var temmelig patetisk. Skuffende, og svært overraskende fra Oates, synes jeg.
Jeg likte boken frem til den ene datteren startet med oppsøkende virksomhet. Da ble boken vel forutsigbar og endte som du skriver - med et skikkelig antiklimaks.
For min del hadde boka stått seg bedre om Oates hadde holdt familiene adskilt og avsluttet romanen etter at de pårørendes reaksjoner var belyst - og skjebnene deres fulgt et stykke på vei.
Det er synd at Oates avsluttet en roman som kunne blitt bra som en dreven søtsuppekokk.
