Bokelskere.no

Konseptet er nok gjenkjennlig, men om du er "ekta Siddis" så er dette en bok du aldri har lest før og som gir deg en herlig gjenopplevelse av noen gode ungdomsår!

Gjenkjennelsen er kanskje det viktigste elementet når det gjelder å like eller ikke like en bok. Jeg er ikke Siddis og var ungdom på 70-tallet, ikke på 80-tallet. Likevel har jeg gjennom 4 bøker kjent meg igjen i Jarle Klepp. Derfor likte jeg Mannen som elsket Yngve.

Jeg synes også det er flott hvordan forfatteren greier å skape balanse i den tiltrekningen Yngve føler overfor en annen gutt, uten at det blir klamt eller homoerotisk. Det å lengte så sterkt etter noe annet, så sterkt at det blir fysisk, er etter min mening beskrevet på en innsiktsfull måte og med et språk som vitner om en forståelse for pubertet og guttesinn som i min verden overgår både Såbye og Ambjørnsen.

Einig. For meg er faktisk Såbye noko av det mest oppskrytte eg har lese. Platt, sjellaust og beint fram kjedeleg. Kanskje eg burde lese ferdig denne serien. Då har eg noko å gjere til sommaren:)

Nei, gi deg 'a! Kjedelig er nå én ting (selv om jeg ikke er enig) - men platt og sjellaust? Det var en uhyre uventet karakteristikk! ... som du selvfølgelig er i din fulle rett til å tildele. Jeg ble bare rett og slett så forbløffet - ettersom det ikke har falt meg inn at det gikk an å kritisere Beatles-trilogien for å være platt og sjellaus!!! Må tygge litt på den der... Min kjærleik til Beatles er nok evigvarende, uansett - men jeg kommer til å gruble endel på hvordan du endte opp med dét standpunktet, føles det som. Morsomt!

er det som er bra med bøker, dei er som musikk, gjev ein heilt individuel oppleving. Eg orka rett og slett ikkje å lese ferdig triologien. Og eg les ganske mykje. No prøver eg å lese Steppeulven som har fått mykje skryt, men den har ligge urøyrt i over ei veke. Sei litt når eg brukte 3 dagar på t.d. Ein tid for alt. Men så er det jo eksamenstid og så fritid= søvn og mat

SLETTET AV ANNELINGUA - oppdaget at samme innlegg ble postet to ganger.

Dette var bra sagt om boken! Jeg er helt enig. På mange måter en enkel og lettlest bok man kan kose seg med, le av og kjenne seg igjen i. Samtidig en bok med mange lag man kan avdekke om man gidder å gå i dybden. En god bok med andre ord! Kompani Orheim er nok for meg enda bedre. Derfor ble jeg så skuffet av denne Isabell Hansen boken. Det er som om jeg ikke helt kjenner igjen Jarle lenger. Har den siste boken stående, dessverre kommer den langt bak på listen av alle de bøkene jeg har planer om å lese de neste mnd. Er redd for nok en skuffelse.

tror du skal møte redselen for skuffelsen. Et annet driv i boka, og ikke minst at handlingen foregår over et kort tidsrom..

Det høres bra ut, da kan den kanskje rykke opp noen hakk på "ønsker å lese lista"

Det slår meg at vi opplever bøker svært forskjellig utfra vår egen erfaringsbakgrunn, våre barndomsminner og kanskje så enkelt: fordi vi er ulike mennesker. Jeg er alltid redd for å anbefale ei bok til noen, hvis jeg ikke kjenner dem veldig godt og vet hva slags bøker de liker.

For meg fungerte alle fire Jarle-bøkene like godt. Kanskje fordi jeg er mann, kanskje fordi jeg er far, kanskje fordi jeg er far til ei jente på 16 år. Eller kanskje ikke. Kanskje jeg liker dem bare fordi det er en kime til gjenkjennelse i meg som disse bøkene fikk til å vibrere.

Ikke lett å forklare. Noe liker vi. Noe liker vi ikke.

Så går det an å analysere litterært og språklig. For litteratur er jo også et fag. Jeg kan tenke meg hundre faglitterære argumenter for at Renbergs bøker er god litteratur. Men det får være til en annen gang.

Jeg har foreløpig bare lest 3/4 Jarle-bøker, men må si at jeg har falt pladask. På tross av at jeg verken er Siddis, vokte opp på 80-tallet, mann eller har barn klarer jeg på et vis å kjenne meg igjen i det Jarle gjennomgår på godt og vondt. I tillegg skriver Renberg på en måte som får meg til ikke å klare å legge boken ned. Er veldig spent på Pixley Mapogo !

Ja det blir spennede å se hvordan jeg opplever den siste boken. Men som sagt ligger det noen foran den på listen. Jeg skal ikke kaste meg ut på en diskusjon om det litterære og det språklige, det overlater jeg til kjennere. For meg er bøker opplevelser: noen fantastisk gode, noen ok, andre mindre gode. Heldigvis har jeg sluttet å lese bøker bare fordi jeg føler jeg burde ha lest dem.

Et veldig godt innspill, annelunde. Det inspirerte meg til å starte en ny tråd om hva som egentlig er god litteratur. Selv om du egentlig svarer godt på det her. :)

Jepp jeg så det. Spennede innlegg og en god debatt. Var det ikke dette denne siden var ment til tro?

Takk skal du ha. Diskusjoner om bøker er alltid morsomme. Akkurat som diskusjoner om kunst. Det er få som kan noe særlig om det, men alle har sterke meninger. :)