Bokelskere.no

Denne telefonskrekken,

som sosialt symptom - -

(senest om-/vedrørt ved skribent M Thouellebocq, her> )

mye objektivt ved skremselen, ved siden av at det også
kan sette søkelys på en viss gallopperende psykisk sårbarhet generelt -

(vi tror jo helst at 'møter med veggen' er bare psykisk og altså
ikkeno objektivt ??)

men det begynte som tekno-kommersiell baksmell,
like gallopperende som objektiv.
Snart var det almen erfaring at et 'anrop' nesten bestandig er en
freidig fremmed som vil oss noe vi ikke vil.
Så lærer de oss mer om hva tendenser som bor i det lille digitaldyret - -

Mange av oss er gamle nok til å huske timelange analoge
telefonstunder som hygge i all klassisk enkelhet --
i andre enden av sambandet var det ofte et med-menneske --
( slike kunne vel skuffe oss iblant, men ikke som hovedregel ... )

Men, jo smartere de små E-lillebrødrene blir, desto smekkfullere
av ståk,
kommers og dagens presserende pliktige oppdateringer
av silisium og velbarket hjernebark.

At vår venn telefonen skulle bli så giftig.
Er det bare oss, eller Utviklingen og Internasjonaliseringen ?

En skal lure på om ikke det 'sosiale samvær' i vår umåtelig tekno-
rasjonelle tid bare unikt består i de små skrikete apparatene,
innkapslet i dem (og i det mektige Folkebokførende system)..

Men det finnes redskaper, på den feilrettende objektive siden
i dramaet. Teknisk som sosialpsykisk ..

Nærmere omtale i faglig avd. kan komme på tale, ifall
sosiale og humane kriterier lar seg etablere.

Om de ståk-rammede, for sine resignerte holdninger
skulle kunne orke å høre om mer konstruktive metoder --
kan det nytte å finne igjen seg selv,
uten bestyrelse av det offensive 'tantehjelp-verket'
eller den dels kvasi-faglige 'selvhjelp'-sektoren?

Det som er sunt og i orden, kan man slippe å reparere og ta strengt ..

"oljen kommer først der det skriker verst"
( Statens underbore- og graveverk )