Dette er en god bok. Den gir en troverdig framstilling av hvordan en gruppe partisaner opplever en krig, og det særegne ved en borgerkrig. Hemingway er mesterlig i sin skildring av usikkerheten som disse menneskene opplever, for selv om de er partisaner så er de også mennesker. Det dreier seg om liv eller død, og om det du tror på er verd å dø for.
Kapittel 16 i boka gjorde størst inntrykk på meg. Denne Pablo later til å angre det han har gjort tidligere. Han ønsker han kunne gjenoppvekke personer som han har drept. Når Agustin slår til ham flere ganger, så tar han ikke igjen. Pablo sier at "dette med håndarbeidet er dårskap", og "Du forderver dine hender". På siste side i dette kapitlet sier Pablo følgende: "Jeg har tenkt at dere er en flokk mennesker med illusjoner (...) ledet av en kvinne med hjertet mellom lårene og en fremmed som er kommet for å lede dere i fortapelse".
