Bokelskere.no

Overfor det gjenværende mer kommunistisk rettede arbeiderparti
stillet russerne sterkere og sterkere krav, som førte til
stadig bitrere strid innen partiet i Norge.

Sommeren 1923 holdt den kommunistiske internasjonales utvidede
eksekutivkomité møte i Moskva. Komitéen forlangte efter dette
møte, at der skulde begynnes åpen kamp mot religionen.

Det ultimatum, som således var stillet fra Russland, førte på
landsmøtet 1923 til den annen store splittelse:
Norges kommunistiske arbeiderparti dannedes i tilslutning til
den 3.internasjonale, Moskva-internasjonalen. Resultatet av
5 års kamp var blitt tre arbeiderpartier i Norge.
Og dette forhold kom nu i nogen tid til å vedvare.
Disse partier bekjempet hinannen på det kraftigste i nogen år.

Hvilket av disse partier skulde bli det sterkeste? Skulde
utviklingen i Norge nu gå samme vei som i Europa forøvrig, at
man fikk et stort og sterkt socialdemokratisk parti med
reformistisk program og metoder, og med en i allefall nøitral
stilling overfor kristendom og kirke eller kanskje endog en
vennlig stilling?

Men denne vei kom det ikke til å gå i Norge. Særlig fra 1926 av
begynte enhetsbestrebelser igjen å gjøre seg sterkt gjeldende.

( . . ) Grunnlaget for sammenslutningen var uklar, og resultatet
er blitt, at socialdemokratene efterhånden er slukt av den annen
part i sammenslutningen. ( . . )

de socialdemokratiske elementer innen partiet har bestemt anmodet
om, at der ikke måtte skje forandring i de teser, som var grunnlag
for samlingen. Men dette er ikke blitt respektert.
De kommunistisk og russisk anløpne elementer i partiet har tatt
overhånd og fremtvunget forandringer i radikal retning.
Programmet stiller partiet helt på marxismens grunn og er fylt
med uttrykk som "aktiv kamp", "den sociale revolusjon", "væbnet
arbeidervern" etc. Partiet ønsker ingen ministersocialisme.

Utkastet er utarbeidet av Tranmæl, Edv.Bull og Torp,
og betegner .. siden 1927 en radikalisering av såvel det
prinsipielle som praktiske program.
Man vet i så henseende, hvor man har det norske arbeiderparti.

( . . ) det spørres ikke her om hvad menige tropper, hvad
adskillige medlemmer gjør eller ikke gjør, men om partiet som
sådant og hvad det vil gjøre.

Når vi nærmere skal bedømme Det norske arbeiderpartis stilling til
kristendom, kirke etc. er vi så heldige å ha et programskrift,
forfattet av en av dette partis mest ledende menn, en av hovedmennene
for partiets program til valget i år (1930).
Det er prof. Edvard Bulls skrift: "Kommunisme og religion", utkommet
på Det norske arbeiderpartis forlag i 1923.
Vi har all grunn til å anta, at professorens syn er det almindelige ..
la oss se litt på immholdet av dette skrift.

Vi bemerker først at forfatteren ikke likefrem har godkjent det
russiske program, åpen og konsekvent kamp mot all religion som sådan.
Han gjør sig ikke til ateismens talsmann, hans stilling er slett ikke
den samme som "De gudløses liga"s stilling i Sovjet-Russland.
Han går en annen og klokere vei.
Prof. Bull anerkjenner også at religionen må tilkjennes en viss verdi.
Mange mennesker, også innenfor hans parti, trenger religionen,
i allefall inntil videre, ja spesielt vil den trenges i den svære kamp-
og overgangstid, som nu må komme inntil fremtidsstaten, det socialistiske
paradis er virkeliggjort.
Religionen har tilført og tilfører fortsatt sine tilhengere 'verdier'.
Selv den trangeste vestlandspietisme, som for forfatteren og hans feller
står som den sorteste åndsfornørkelse, gir sine tilhengere verdier.

Derfor fraråder professor Bull at man innlater sig på nogen antireligiøs
agitasjon. Å starte en sekt av 'fritenkere' eller 'ateister' vil være
(..) komisk eller betydningsløst.

Den viktigste grunn, hevder prof. Bull, til at man ikke skal drive nogen
antireligiøs agitasjon ligger i Marxismen selv.
Menneskenes forestillings- og følelsesliv, tankegang og åndsinnhold,
'ideologiene' er nettop 'overbygninger' til de økonomiske og sociale
forhold. Når disse forhold forandres, skifter også ideologiene.
Man skal derfor legge alt arbeide på å forandre de økonomiske og
sociale forhold, så kommer de ideologiske forandringer av seg selv.

Dette vil si at når det klassefri samfund er realisert, vil kristendommens
dager være talte. Se dette er med rene ord det faktiske som er uttalt,
idet man avklær setningene kunstterminologien.
Når fremtidsstaten er kommet, da er kristendommen ferdig.
I mellomtiden kan den jo ha sin betydning. "Der Mohr hat seinen Dienst
gemacht, der Mohr kann gehen". (Negeren har ydet sin tjeneste, negeren
kan gå.") - Dette er ganske konsekvent tenkt i overensstemmelse med den
marxistiske filosofi.

/ / /

Episode av Edv.Bull referert av André Bjerke ! ->

= = =

nb.no lenke til dette sitatet:

Endel andre relevante skrift av prof. Karl Vold :

'Kirken og klassekampen' 1928

'Kristendommen og tidsånden' 1934

'Den moderne arbeiderbevegelses stilling til religion og moral' 1930

'Moderne religionsdannelser og religionssurrogater' 1934