Ian McEwan har en fantastisk evne til å få frem hvor nådeløse og utslagsgivende små hendelser i livet kan være. En av de beste fra denne utrolig sterke forfatteren.
Viser 12 svar.
Absolutt enig om beskrivelsene av de små hendelsene. Har for øvrig aldri hatt mere lyst til å hoppe inn i ei bok og dra til noen, spesielt et barn, men jo. Provoserende nok uten at det begynner å gå for mye på tålmodigheten. Synes "1999" kunne vært spart på noen måter, men da igjen var jeg i humør for lykkelige, eller i hvert fall ikke knusende, avslutninger.
Helt enig. Boka er veldig god, og hittil hans beste. Jeg har fortsatt ikke sett filmen - er redd for at den skal ødelegge for leseropplevelsen!
Jeg tror ikke du blir skuffet over filmen, en av de bedre synes jeg. Filmen gjengir stemningen og innholdet i boken på en god måte. Ta sjansen!
Takk for tipset! Da skal jeg gjøre det. Har du lest mer av McEwan?
Jeg har lest Lørdag og Tidebarn. Kan anbefale begge. Cecil Beach har jeg ikke kommet gjennom, litt svakere synes jeg.
Jeg er også enig i at Ved Cecil Beach var svakere enn Om forlatelse. Allikevel endret synet seg på VCB etter å ha lest slutten. Den var original, fin og veldig Mc Ewan. Da angret jeg plutselig på at jeg hadde vært kritisk til boken i starten.
Jeg synes ikke Ved Chesil Beach er så veldig typisk for Ian McEwan, blant annet fordi den mangler det groteske som er helt gjennomgående tematisk sett helt fram til Om forlatelse. Med den boka tar forfatterskapet en ny vending, som jeg synes spriker litt. Jeg ser Ved Chesil Beach som en forlengelse av Om forlatelse, sjøl om den tematisk er nærmere deler av Hjelp fra fremmede. Jeg synes heller ikke at slutten var veldig original eller veldig fin, den var omtrent det jeg forventa etter å ha lest boka.
Jeg har også lest Tidebarn, men synes ikke den har samme brodd og snert som i f.eks. Amsterdam. Den var litt for lang, men han skildrer den ubegripelige sorgen veldig godt. Boka har absolutt kvaliteter:) Lørdag har jeg hatt i hylla i tre år, ulest... Men kanskje jeg skal lese den nå. Jeg har lest Ved Chesil Beach også, er enig i at den er svakere enn Om forlatelse, men synes McEwan er helt utrolig presis i skildringene sine av disse to unge, forvirra menneskene. Jeg venter spent på neste bok, ei bok som jeg håper er opp i mot Om forlatelse i kvalitet.
Jeg startet på The Cement Garden i dag, liker forfatteren utrolig godt. Tror kanskje han er den forfatteren som har flest bøker inne i 1001 Books you must read before you die, 10 mener jeg. Amsterdam har jeg ikke lest, setter den på ønskelista med det samme.
Sementhagen var bok nummer to jeg leste av McEwan, og jeg var nok både litt sjokkert og målløs etterpå. Den er så grotesk tematisk, men så fryktelig godt skrevet. Så kos deg, hvis du kan! Jeg har i tillegg lest Hjelp fra fremmede (hans svakeste, synes jeg, for den er forutsigbar på en helt annen måte enn noen av de andre bøkene hans, men likevel god) og Den uskyldige (som jeg hadde stor glede av - den er helt gjennomført ironisk i tillegg til at det er ei spennende tid som blir skildra - men en må like det urbritiske...). Og jeg så i dag at han kommer med ei ny bok, Solar. Gleder meg!
Cement Garden er avsluttet. Veldig godt skrevet synes jeg. Helt enig med deg i at en blir både sjokkert og målløs av boken. Har lest novellen Pornography også de siste dagene og det slår meg at noe av det han skriver er like mørkt som mye av det Carver skriver. Og som Carver skriver han utrolig godt.
Gleder meg til mer fra denne mannen.
Interessant sammenligning - Carver og McEwan. Har ikke satt dem opp mot hverandre før! Jeg har bare lest et par noveller av Carver hittil, men kanskje jeg skulle forsøke meg på noe mer. Har du noe å anbefale, hvis du har lest noe? Noe av det beste med McEwan for meg er det at han kan skrive om det som er destruktivt og groteskt og uetisk uten at han velter seg i det. I tillegg er det en prestasjon å være helt nær hovedpersonene sine samtidig som han beholder en veldig bevisst avstand. Imponerende. Solar skal kjøpes når den kommer!