Otto er et nesehorn av min personlige favoritt-Kierkegaard, Ole Lund! Berusende litteratur! Jeg mener, et nesehorn!
Fremdeles kan jeg lukke øynene og se boksidene for meg; gjenoppleve øyeblikket når Otto stiger ut av tapeten og fantasien like snart springer ut av den lille skallen min.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lest denne boken; jeg pleide å pirke den ut av bokhyllen, slå opp i det ene eller det andre kapitlet og la meg oppløse i tegningene, kanskje lese et favorittavsnitt på nytt og kjenne - kjenne med kroppen - at alt går an.
Ingenting ble det samme etter Otto er et nesehorn.
Viser 2 svar.
Eg var barn/ungdom på 70-tallet og slukte Kirkegaards bøker etterkvart som dei kom til biblioteket. Trur Hodja fra Pjotr var den første eg leste. Hugsar eg tenkte at jøss, dette er jo som skapt for meg, dette er jo min humor! Barne og ungdomslitteraturen var nokså traurig i 70-åra, men Kirkegaard var befriande lite politisk korrekt. Otto er et neshorn er glimrande!
hehehe...det er så koselig og så utrolig artig å høre om den boka. For ei gammel venninne av meg, som nesten aldri leser en bok skulle fortelle hvilken bok av de hun hadde lest hun likte best. Men hun hadde bare klart å lese ut en bok i hele sitt liv, og det var Otto er et nesehorn. Så da måtte det bli den. Hehe :p