Bokelskere.no

Likte denne relativt godt, men det litt vel mye frem og tilbake på Færøyene, kunne absolutt ha kuttet ned en hel del. Men han kan faen meg skive den mannen

han syns nok den blei litt lang sjøl, er korta ned i oversettelsene til fremmedspråk. Men jeg fikk litt lyst tilå bo på psykiatrisk institiusjon på færøyene med en buss i uka. Er det et godt tegn?

Jeg leste denne boka da jeg var i en liten krise i livet mitt. En venninne anbefalte den, hun trodde at den kanskje kunne fungere som terapi i forhold til det stadiet jeg befant meg i da. Og den hjalp, skikkelig. Vet ikke om jeg fikk lyst til å flytte på psykiatrisk institusjon på Færøyene, men jeg fikk definitivt lyst til å besøke stedet, og feriere på et stille, forblåst og isolert sted. Et par år senere ferierte jeg i Newfoundland, og da ble jeg stadig hensatt til denne boka; så for meg naturen som ganske lik.

Uansett... for meg var dette en fantastisk leseropplevelse, super terapi, og jeg kjedet meg ikke et sekund, til tross for lengden. Gleder meg til å lese den igjen en dag.