Bokelskere.no

Brått møter du en som blir kalt tenker, og han har tenkt ut at
tilværelsen din er meningsløs, ja aldeles absurd -- uten ankeadgang.

Så kommer det fram at han venter at du lydig bør ta selvmord --
hvis han skal kunne anerkjenne din livsforståelse som objektiv nok,
som kvalifisert etter hans edle innsikt i den endelige absurditet.

Gir ikke mye ved dørene? Vel, hvis du vil leve i det bedraget han
føler han har avslørt, kan du få lage deg en privat søtemidla
baby narresutt og kalle det eksistensvalg, et slags fremmedpass
å sanke til litt mager eksistens under.

Denne opplyste guru opplyser at han ikke egentlig ser seg som filosof.
Ikke mye teolog kan han være heller, enda han har skuet tomheten i
mye av hva det gudløse menneske må plage seg med under solen.

Kan han være psykolog? Tenk om han møtte en kyndig psykiater, med
erfaring i hvilket blåblinkende faresignal selvmordskretsing er.
Denne kunne tilkalle noe med blå blinklys på. Psykiatrisk tvang er
ikke lite kontroversielt og politisk betenkelig.. men visse
symptomer kan vel et småskolebarn taksere akkurat sakkyndig nok?
_

Eller er gnuru-tenkeren en røverdisippel, i Tidsåndens lenker?
Her væres visse straffejuridiske komplikasjoner. Crimethink?

Overbevisningen at overbevisning ikke kan straffeforfølges,
blir det saget og overhøvlet endel på i vår tid.
F.eks overbevisning om at visse andre humanoide eksistenser bør dø.

Kommer den filosofien til ytring, eller noen endog vil overbevise
en medprimat om at hans eksistens innebærer krenkelse av den
selvdefinerte tenkers tanker om systemets ønskelige harmoni - - -

da kommer fort straffelovens sterke arm ut på meningstorget og
åpner kriminalsak.
Bare det rel. barnlig oppriktige ønsket om å overbevise medprimat
at den er en "feit nigger" e.l. slås hardt ned på, enda til den
antatt Høyeste-rett. Provokasjonen gikk aldeles ikke på ærede
motparts berettigelse til eksistens, men ville på det verste ymte
at hun kunne ha sosiale problemer (slike løses ofte uten drap,
hvorenn barmhjertig motiverte eller tja..).

Men om provokatøren angir å ha fagkompetent frikort, er full av
fagantropognomisk misosofisk og psykosadistisk objektiv kyndighet,
og påberoper tjenestehandling. Viker da Staffeloven og sier unnskyld?

Den truer ellers med fengselsopphold for å ha oppfordret til
straffbar handling. Og straffer ytringer av forakt mot visse
grupper som har oppnådd vernestatus så de kan gruppesøksmåle oss.

Selvmord er ikke 'straffbar' handling, ut over det bistre møte med
livets og dødens objektive realiteter -- snarere søkes det innført
som en slags asosial rettighet, i Barmhjertig-samfunnet 'Industri-
effektiv Grottekvarn A/S'.

Men altså 'forakt'-anatemaet, tør vi kalle det foraktfull ytring
når en eminens, faglig eller fagløs, vil overbevise oss om at
selvvalgt voldelig død i grunnen ventes av oss -
om vi skal regnes voksne nok i hans spekulative system?

Enda om hans system i noen grad er botanisert inn i en fraksjonell
oppfatning om gangbarhet innen faget 'Visdomskjærlighet' -

hvori inntatt certain sentiments Open to Doubt.

_

Nærmere nøkterne fagforklaringer:

W Lane Craig --- Fr Schaeffer --- metodehjelper --- kort camus idé-intro

sitatverket

Selv-autentikasjon: Trekk pistol og skyt (Davidsen)
_

Så sa et menneske til Universet:

"Vyrde herre, Jeg eksisterer!"

men erfarte til svar:

"Dog bemerkes at Deres innmeldte partspåstand
hos oss ikke vil utgjøre noe ansvarsforhold."

_

..et noe kjent fyndord / stev / mikrodikt
fra etsteds i makrokosmos.

skulle det virke en anelse kynisk

så er det heller en sukret utgave av Camus-standpunktet,

dere kan ekkolodde dybden, mine venner i denne halvedle
kvartsannhet ved modig å bekjentgjøre for andre
små eksistenspartikler dere måtte møte:

"Estimerte venn, eksistensen tillater oss ikke annen
erkjennelse enn at du må vite, at det ikke vil angå meg
søkk det minste den dag du selv gjør ende på din bitre
partikulære eksistens

men kan vi ikke, på vår vei mot stupet, den finale
henryddelse
være litt aksepterende, ålreit moderat anerkjennende
mot hverandre

dette an-bud har exitstensen gitt oss
at vi kan få hilse hverandre frisk seilas
mot nullpunktum.

Slikt håp, livsglød for våre gamle dager

thi alle liker små muntre dikt

finis

A man said to the universe:
“Sir, I exist!”

“However,” replied the universe,
“The fact has not created in me
A sense of obligation.”

_

originalpoem av Stephen Crane,
kort og fyndig.

Teskje-madamen har spandert en tolkning

about "his only hope to feel significant"

However, så kan det hevdes at
materialisten vil møte et horndilemmatisk paradoks
i å forstå sine materielle tankers
art og essens.