Bokelskere.no

Til kvinnelige epoke/oppvekstromaner må man vel kunne regne Bjørg Vik og Tove Nilsen som vel begge er nevnt i tidligere innlegg. Fra en tidligere epoke vil jeg også nevne Cora Sandels Alberte-bøker, som etterhvert også kan kategoriseres som kvinnelig-kunstner-roman. I den kategorien kan man også plassere Doris Lessings Den gyldne notatbok, en dyptpløyende og selvransakende roman om å være "fri kvinne", radikal og intellektuell forfatter på 1950-tallet, - omtalt som feministisk bibel ;-)

Ja, Tove Nilsens Skyskraperengler leste jeg som tenåring. Det gjorde inntrykk, kanskje aller mest fordi hun skrev om faren min sin oppvekst. Han var født i 1952 og gikk på skolen med Tove Nilsen og bodde i samme blokk. Noen i blokka leste Skyskraperengler som en nøkkelroman husker jeg og var oppgitt over hvordan de ble fremstilt og episoder ble gjengitt. Jeg var allerede da uenig med de og mente det var en god roman. Det var kanskje foreldregenerasjonen (de som var barn under krigen) mest som ikke likte at ubehagelige hendelser ble beskrevet. Jeg vil takke Nilsen for at hun gjorde det! Jeg mista faren min i 2014 og har kjøpt inn boka og de som kom etterpå, med tanke på å lese de på nytt. Den gylne notatbok må jeg få lest. Har den i hylla i sammen med det som begynner å bli litt for mange bøker!