Bokelskere.no

Jeg har kost meg med "Sista rompan". Jeg liker de forskjellige dialektene og føler meg hjemme i tømmerfløternes rike. Der jeg vokste opp drev man tømmerfløting til 1985. Det er i dag museum og er ikke langt unna meg i luftlinje. Jeg kan ennå høre lyden av stokker som vaser seg og ropene fra fløterne. På våre harryturer kjører vi langs en lang tømmerrenne som går langs veien mot Sverige.
Jeg har vært på utkikk etter hva sista rompan betyr og landet også på at det er den siste tømmerfløten., men så også at den siste filla i veven var den siste rumpan, reinsdyrene og hestene var vel også forsvunnet, ingen ser rumpen på dem mer og jammen fikk Kristin et klapps der bak for første og siste gang sånn for ordens skyld.

Jeg leser for tida Sekundanten av Per Olov Enquist. Her er det en beskrivelse av tømmerfløting i Värmland. Enquist forteller om fløterne som i sluttfasen dro omkring og samlet opp enkeltstokker som var kommet på vidvanke. Dette må vel være "rompan".